Nå har jeg katalogisert filmer!
Jeg har vært lat! Jeg har ikke katalogisert siden i mai!
På bildet er alt jeg har kjøpt fra animecornerstore siden 24. mai.
Jeg har også handlet en håndfull fra Amazon, Yesasia og Play. Sånne vanlige filmer og slikt. Men de tok jeg etterpå.
Jeg bruker DVD Profiler, som er ganske så kult.
Strekkodeleseren min!
Skanne, skanne, skanne! Jeg elsker å bruke den når jeg har massevis av ting som skal katalogiseres!
Uten den, så måtte jeg fylle inn tallene på baksiden selv. Det hadde ikke vært så morsomt.
747 dvder/blu-rayer har jeg nå, i følge DVD Profiler. Men da teller den alle diskene, ikke alle kjøpene.
82 dager, 5 timer og 37 minutters spilletid ifølge programmet.
Statistikk er gøy!
Her ser vi hvor mye jeg handler år for år!
Jeg har bare data tilbake til 2009, ettersom jeg mista e-postene mine. Uten e-poster vet jeg ikke når jeg kjøpte ting.
Ettersom det er superdødt de neste månedene, tror jeg ikke 2011-søylen kommer til å nå opp til 2010-søylen.
Detaljert oversikt over butikkene jeg har handlet på siden 2009!
Jeg har til og med kjøpt noe på Foseid!
Aldersgrenser! Jeg har ganske mye som ikke har fått noen fastsatt aldersgrense. I USA trenger man ikke aldersgrenser! BOMBOMBOBMBOM!
Sånn ser den ut der den står.
Er den ikke kul? Det er den første sykkelen jeg har kjøpt!
Den kom som et byggesett. Man må være sterk for å bygge sykkel!
Desverre mangler den obligatoriske ting som bagasjebrett og støtte.
Den går nesten helt av seg selv! Man trenger nesten ikke tråkke! Jeg vil ha en elektrisk sykkel, så jeg slipper å tråkke enda mer!
Det er en såkalt hybridsykkel. Jeg valgte det fordi det hørtes best ut.
En terrengsykkel er liksom en skogssykkel. En Landeveissykkel er liksom en veisykkel.
Ettersom jeg sykler begge steder, valgte jeg en hybridsykkel! Er jeg ikke smart?
Jeg la merke til at hjulene er ganske så tynne på denne sykkelen, samtidig som de er ganske så store.
Jeg synes den var litt skummel å sykle på. Tynne hjul er litt skumle.
Også var det ganske humpete og ristete, men det var nok fordi dekkene var så fulle av luft.
Ettersom jeg har betalt for den selv, er jeg litt skeptisk til å bruke den.
Det er ganske så teit hvis den blir stjålet. ALLE sykler i Elverum blir stjålet.
Det er et sånt gøy førstepersonsrollespill hvor man kartlegger huler med feller og slikt.
Som Shin Megami Tensei!
Jeg elsker sånne spill!
Tegnetegnetegne.
Jeg putta hånda mi i vannet.
Men nå synes jeg det er det teiteste spillet i verden!
Jeg vandret rundt i hula. Jeg levlet opp, også ordnet jeg med skiller og slikt.
Så fant jeg en liten blomstereng. Jeg fikk valget om å sitte og hvile meg eller forlate området.
Jeg valgte å hvile meg. Men så kom det en haug med giftige sommerfugler!
De drepte meg!
Jeg kan ikke lagre i hula!
Argh, liksom!
Nå er jeg lvl 1 igjen! Teit, teit, teit, teit!
Folk sier at denne serien er ganske vanskelig.
Vanskelig som i at jeg må gjøre ALT om igjen hele tiden?! Omg liksom!
Jeg fikk beholde kartet jeg tegna da.
Nå forstår jeg hvorfor jeg burde tegne opp alle skattene og slikt jeg finner. Så ikke helt poenget i å markere skatter jeg allerede hadde plukket opp liksom.
Jeg fikk lyst til å ikke spille Etrian Odyssey.
*ser i rollespilltårnet sitt*
Super Robot Taisen OG Saga: Endless Frontier!
Det ser passe gøy og teit ut. Også følger det med en musikk-cd!
Jeg fant ut at gitarstrengene på den nye figuren min satt litt feil. Kanskje fordi jeg spillte på den?
Dermed ble det makroarbeid med en spiss pinsett!
Nå har jeg sett den ganske så lange haruhi-filmen.
Det er den femte japansk-animerte filmen jeg så i år tror jeg.
Den sjette kommer i November, så de har vært et ganske så produktive disse japanerne.
Hadde det ikke vært for at Satoshi Kon plutselig døde, hadde det vært åtte filmer.
The Disappearance of Suzumiya Haruhi er Kyoto Animation's første film tror jeg. De er ganske kjent for å ha veldig høy kvalitet i tv-animasjon.
Denne filmen ser noe bedre ut, men egentlig ikke så sjokkerende mye. Men Kyoto Animation ser jo alltid greit ut uansett.
Jeg liker detaljert animasjon som viser epleskrelling, papirkrølling og klistremerkeklåing i detalj. De tar med så mange små kule detaljer! Av og til gjorde de noe merkelig, som de har gjort før. Plutselig bestemmer de seg for å animere 100000 bilder pr sekund eller noe sånt, og alt ser merkelig ut. Som å skru Tven på 1000hz-modus eller noe sånt.
I motsetning til andre av årets filmer var denne nokså treg. Litt sånn semi-realistisk stemning. Mens de andre var rene underholdningsfilmer.
Kyon våkner opp i en verden uten Haruhi! BOMBOMBOMBBOMBOBM!
Kyon er den eneste som husker ting! BOMBOMBOBMBOM!
Har han kommet til en parallell verden, eller har verden blitt erstattet med en ny? BOMBOMBOBMMB!
Rulletekstsangen hadde ikke instrumenter! Det var bare en person som sang! Også skjer det ting etter rulleteksten! Jeg tror mange går glipp av at filmer fortsetter etter rulleteksten. Men jeg ser ALLTID på rulletekster!
Jeg synes filmen var ok.
Jeg er så flink! Jeg har blogget hver eneste dag i 5 dager!
Desverre ble det ingen bilder i dette blogginnlegget, fordi google er teit i dag.
Jeg håpet på det, så jeg kunne få noe å blogge om i dag også!
I postkassa kom det en liten uventet pakke. Ettersom det sto "pc software discs" på den, lurte jeg på om jeg hadde feilbestillt et spill to ganger.
Omg!
Den skulle ikke vært i postkassa på noen uker!
Det er Haruhi-filmen basert på den fjerde boka! Jeg må forte meg å lese!
Jeg må lese ca 500 sider! BOMBOMBOMBOM!
Det var svært så merkelig av dem å sende den alene. Den skulle ikke ha blitt sendt før sånn ca. nå, ettersom jeg venter på Squid Girl.
Den er ganske så lang denne filmen. Den varer nesten 3 timer, og den får veldig bra kritikk.
Haruhi er en litt spesiell sci-fi-sak med hovedpersoner som er fra fremtiden , en alien og en esper.
Og hele verden dreier seg rundt Haruhi, en veldig sjefete jente som er gud, uten at hun vet det selv.
Kyon er en vanlig person, og også hovedpersonen på en måte. Han er også en slags sarkastisk fortellerstemme.
Filmen handler om at Kyon våkner opp i en verden hvor Haruhi ikke eksisterer.
Kyoto Animation har veldig høy kvalitet når det kommer til tv-animasjon. Men egentlig synes jeg at traileren for filmen ser ganske lik ut i kvalitet, sånn som jeg husker det.
Se! En ganske intetsigende trailer!
Sånn ser den andre pakka ut. Den måtte jeg hente på posten selv.
Massevis av fyll!
Tada!
Thomas kjøper leketøy!
Jeg kjøpte Yotsuba slik at Danbo får en venn!
På pakken står det: WARNING! ADULT COLLECTIBLE. NOT A TOY.
Så det så.
Yotsuba spiser is!
Yotsuba har vannpistol!
Egentlig skulle jeg ha på det andre hodet, slik at ho så sur ut, men så klarte jeg ikke å bytte hode. Yotsuba har mange deler. Til og med Halsen er en egen del. Jeg klarte ikke å separere halsen fra kroppen.
Jeg slet en stund med å skifte hendene. Hun har egne spesialhender for å holde forskjellige ting. En hånd for hver ting.
Se! Jeg leker med en dott! Jeg synes leddene til Yotsuba er så fancy! KJEMPEFANCY!
Se!
Min aller første PVC-figur!
Sånne figurer er visstnok ganske så populære.
Dette er Yui fra K-On.
Jeg synes hun er kul på litt samme måte som Miu fra jordbærmarshmallows.
Det er "ordentlige" gitarstrenger! Er den ikke detaljert?
Jeg spillte litt på den.
Hun holder i en hvit ting, som man bruker på gitaren!
På sengen leste jeg den første Twin Spica-boken.
Twin Spica er så utrolig koselig!
For lenge siden så jeg tv-serien basert på den.
Den hopper ganske mye frem og tilbake i tid.
Ho jenta på coveret er hovedpersonen. Ho er ganske kortvokst. Mammaen hennes har dødd i en ulykke, så hun bor alene med pappaen sin. De andre tror hun er rar fordi hun ikke får oppdragelse fra en mor. Hun vandrer rundt med asken til mammaen sin uten lov. Også når mammaen hennes lå i kista i begravelsen gikk ho oppi der for å lukte på henne, mens hun var så ødelagt av brannskader at man bare så bandasje.
Det er så mange kule scener, som når ho følger mammaen sin selv over på den andre siden. Ettersom mammaen hennes er blind av bandasjene, klarer ho ikke finne veien selv. Men hun kan ikke avsløre hvem hun er, for hvis hun gjør det, blir hun selv dratt inn i døden! Og mammaen hennes kan ikke se, ettersom ho har massevis av bandasje på seg!
Ettersom folk synes ho er rar, har hun ingen venner. Hun har en fantasivenn, som ingen andre enn ho kan se.
Fantasimannen er koselig som Snusmumriken, også spiller han på munnspillet sitt som Snusmumriken!. Det er så teit at man ikke kan høre munnspillet gjennom boka!
Se! Der er løvemannen! Jeg liker løvemannen. Det var vanskelig å finne et bilde av løvemannen.
Ho vil bli astronaut når ho blir stor. Når historien hopper i fremtiden, får vi se ho forsøke å følge drømmen om å bli astronaut. Når hun forlater hjembyen sin for å gå på skole, blir løvemannen igjen, så hun blir helt alene!
Klarer hun å få venner? BOMBOMBOMBOM!
Historien er plassert noe i fremtiden da Japan har sitt eget romprogram. Den første raketten ender i en katastrofe hvor mange dør, inkludert mammen til hovedpersonen.
Jeg liker Twin Spica.
Det er ganske så avslappende lesning, ettersom den har så nostalgisk og koselig stil.
Men det tok sin tid å få utgitt den på engelsk. Den er 10 år gammel nå.
Se! Det er løvemannens munspillsang! Han er som Snusmumriken!
De er ca. dobbelt så høye som normale bd-covere.
Det står Premium Edition, men det er faktisk den eneste versjonen. Faktisk er alle utgivelsene til NIS sånn.
De gir dem ut i normale covere etter en ganske lang stund da.
Jeg begynner å få en del av dem. Ettersom de er så store, stabler jeg dem bare oppå hverandre i roteseksjonen i hylla mi, som også har større rom.
Sånn ser det ut inni. DVD og Blu-Ray på en gang!
Det følger alltid med en bok av ganske fancy kvalitet.
Inni boka er det bilder og tekstinformasjon om episoder, og muligens noen intervjuer.
Jeg liker spesialversjoner. Men jeg vet ikke helt hva jeg synes om at alle utgivelsene til NIS er så gigantiske.
De får ikke plass med de andre DVDene og blurayene mine. NIS må ha en egen eksklusiv seksjon i hylla. Hadde de andre selskapene fulgt NIS, hadde hylla mi vært litt ubrukelig. Men det er litt gøy å se disse gigantene i pakka mi blant minidvdene. Også er det imponerende med de store bildene.
Jeg liker NIS. De har enormt mye høyere kvalitet på innpakningen enn konkurrentene uten å gå opp i pris, og seriene de tar inn er aldri dårlige. Seriene minner litt om hva Geneon ville tatt inn. Geneon var også glade i premiumpakninger, og hadde også bra kvalitet på seriene og filmene de tok inn.
Jeg valgte å legge inn en random ordre, sånn bare for å få med meg noen eldre saker.
Jeg kjøpte Jungle wa itsumo Hare nochi Guu-boksen.
Denne er ganske så kul. Det var en av mine favorittkomedier før.
Det handler om en alenemor og en gutt som har flyttet til jungelen eller noe sånt. Så dukker Guu opp, en jente med rosa hår.
Mammaen til Hare velger å la henne bo der. Så finner Hare ut noe rart med henne!
For alle andre enn Hare er hun sånn.
Men Hare vet at hun egentlig er sånn!
Høres det ikke kult ut?
Brysthårafroparykk!
Brysthårafroparykk!
Jeg har ikke prøvd den. Jeg synes det blir litt teit å ta bilde av meg selv med en brysthårparykk.
I de gode gamle dager, fulgte det som regel med et eller annet dilldall. Truser, sengeklær, klokker, musematter, kle-på-papirdukker, t-skjorter osv. var ting som fulgte med før i tiden. Jeg har en pappeske full av dilldall.
Etter finanskrisa sluttet det å følge med ting, og det er litt teit synes nå jeg. Jeg liker at det følger med random ting.
Og her er resten.
Fra venstre:
My Bride is a Mermaid:
Andre og avsluttende del av en serie om havfruemafiaen. Jeg har ikke sett den, fordi jeg synes den virker teit.
Teit som jeg er, kjøper jeg teite ting. Som regel er teite ting egentlig ikke så teit likevel.
ToHeart
Sies å være klassikeren av alle klassikere av serier basert på erotiske visualnoveller. Det sies at videokvaliteten har blitt kraftig pusset opp.
De aller fleste ting basert på erotiske visualnoveller er ikke erotiske.
Wolf's Rain.
Man tror at ulvene er utryddet, men nei! De har tatt menneskelig form!
Det er en sånn serie med Yoko Kanno-musikk og slikt, så det er nok en litt småstor produksjon.
GRRL POWER!
Det er en 25 minutter lang kortfilm av han typen som har laget "Now and Then, Here and There" og "Fruits Basket" og litt av hvert.
Toward the Terra
Jeg synes dette er veldig bra sci-fi. Dette er filmen fra 70-tallet eller noe. Jeg har sett serien fra en eller annen gang på 2000-tallet.
Dette var også i pakken! Den kjempepopulære amatørlagede visualnovellen, som ikke er en visualnovelle, men en lydnovelle! I følge wikipedia er forskjellen på disse to at lydnoveller har mye mer fokus på lyd og slikt.
"This is Higurashi When They Cry, a serial murder themed sound novel that doesn't offer you any choices, but does offer you the opportunity to search for the truth yourself. Will you fear? Will you become engrossed? Will you face the challenge? Only you can decide how to enjoy the story."
Jeg oppdaget denne superkule serien med vitenskapsprosjekter fra Gakken!
De har ganske mye kult. Jeg har kjøpt flere i serien.
Den første tingen fikk jeg i dag, og det er altså en sak som spiller inn lyd på metall. Det sies at det er forløperen til kasetter, disketter og harddisker.
Det kommer som byggesett. Ofte er det engelske bruksanvisninger på siden deres, men ikke på denne.
Men det var ganske enkelt å sette den opp ved hjelp av bildene.
Desverre gadd jeg ikke dokumentere byggingen. Men det var ikke så veldig mange deler.
Det er også tips til modifisering hvor det kobles til høyttalere og mikrofon, samt en merkelig ting med batteri på toppen når man spiller inn.
Sånn ser det ut når den er ferdig!
Jeg gadd ikke klippe ut og sette på papirpynten.
Det er på grunn av de sorte menneskespisende maskinene.
Jeg synes Yokaifilmen er ganske så kul, helt til den ble teit på slutten.
Jeg skal nesten blogge hver dag!
Endelig har jeg kommet meg gjennom alle mini-questene. Jeg tror de har fyllt spillet med plukkequester for å forvandle et 10-timers-spill til et 60-timers-spill.
Jeg har møtt superskurken i spillet igjen! Og han snakker! Det er pappaen til Chiyo-chan i Azumanga Daioh! (Forøvrig også en gul kladd i den ninin-serien og fortellerstemme i Hayate) Wtf liksom! Jeg digger stemmen hans, men jeg har problemer med å ta han seriøst som superond! Men ifølge wikipedia spiller han ofte onde personer. Men jeg kjenner han bare som snille og søte personer som pappaen til Chiyo-chan, den gule nininkladden og herr Coach fra Gunbuster.
I dag har jeg spillt ganske mye Xenoblade. Ganske mye av tiden gikk til å vandre gjennom en kjeeeeeeeempelang hule, som jeg ikke klarte å gå gjennom på en sitt! Mot slutten ble det plutselig nesten litt platformspill.
Jeg fant også igjen Paola, som jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg. jeg trodde jeg skulle få massemassemassevis av erfaringspoeng, så fikk jeg bare et nytt opdrag, som gikk ut på å bevise at to jenter kan være bestevenner. Det kan jeg ikke gjøre, ettersom jeg ikke har to jenter i partyet mitt.
Herregud, sier nå jeg.
Jeg trodde jeg snart hadde fått unna alle de tidsbegrensede mini-questene, så kommer det et par hundre quester til liksom!
Spillet vil ikke at jeg skal komme meg videre! Går jeg videre forsvinner questene!
Da mister jeg vennskapspoeng med den ompaompaleiren!
Hele befolkningen har visst 10 problemer hver virker det som. Jeg har aldri spillt et spill med så mange mini-quester som dette spillet.
Jeg liker mini-quester. Men dette spillet tvinger meg til å ta en million miniquester, fordi de forsvinner snart! Og altfor ofte er det teite plukkequester!
Jeg liker Xenoblade. Xenoblade er gøy!
Nå leste jeg at Shadow of the Colossus og ICO kommer den 29 september på Cdon.
Det er også kule spill. Særlig ICO. Jeg tror særlig Shadow of the Colossus kommer til å bli mye bedre å spille på Ps3, ettersom det var et ganske så laggete spill på Ps2.
Jeg er så kul at jeg bestiller det på Play.com fordi Cdon tvinger meg til å bruke BankID. BankID er superteit.
Det er et kommende rollespill fra Level 5 (Professor Layton).
Det er til DS og PS3.
At det kommer fra de som har laget Professor Layton er jo ganske kult. Professor Layton er jo en av de kuleste spillseriene i verden.
For lenge siden så jeg en trailer av den. Da synes jeg det så ganske så sært ut. De reklamerer ganske mye for at det er Studio Ghibli som lager filmsekvensene. Studio Ghibli er jo et av de beste animasjonsstudioene her i verden, så det er jo også ganske kult.
I dag så jeg at musikken er laget av Joe Hisaishi! Det er som om hele spillet er laget av Studio Ghibli!
Plutselig fikk jeg lyst til å spille det.
Men ettersom det er et såpass nytt DS-spill, og ettersom det er Nintendo det er snakk om her, kommer jeg nok aldri til å se noe av den første ds-versjonen. Bæsj sier nå jeg. Nintendo er skikkelig bæsj. Sonesperret 3DS har de også gjort. Bæsj, bæsj, bæsj, bæsj.
Playstation 3-versjonen kommer til amerika tidlig 2012. Det gjør liksom Sony litt kulere enn Nintendo på en måte.
Playstation 3 er sonefri. Det gjør sony kjempekule! Det er bare litt teit at alt av tilleggspakker er sonesperret. Det er superteit!
Det ut som et rollespill av den kule og gøye typen med oververden og slik!
Egentlig ser ikke fantasifigurene så veldig Ghibli ut i det heletatt.
Jeg har egentlig altfor mange rollespill å spille akkurat nå.
Det er ganske gøy å spille. Spillespillespille. Jeg har et tårn av DS-spill jeg ikke har spillt enda.
Se! En trailer av spillet! Klikk her.
Tihi. Klikk her-linker er så 90-tallet. Google burde fikse blogger for Android. Den er faktisk så teit at linken plutselig ikke vil plassere seg lenger.
Du kan klippe og lime inn dette istedenfor: https://www.youtube.com/watch?v=8hHHxdEqkEI&feature=youtube_gdata_player
Under er et bilde av at jeg krøller sammen tottelottene mine.
Jeg har vært en dårlig blogger igjen.
Det er dagevis siden sist!
Kanskje ukevis?
Jeg har kjøpt en metalldetektor fra Dealextreme!
Den piper og lyser når den finner metall!
Også er det en misvisende "vibration"-kapp på den, som stiller inn følsomhet!
Den reagerer på penger, spikere, skruer, fjernkontrollere, playstation, wii og nesten alt som har metall i seg! Den reagerer til og med på dvd-plater!
Men den reagerer ikke på piercingen til Stine eller Siri.
På min tur ute for å se på stjernehimmelen, fikk jeg øye på en oransj dott på himmelen i øst. Den hadde litt sterkere lys enn stjernene, også var den noe større.
Med tanke på at Jupiter skulle være i østområdet nå, håpet jeg at jeg hadde funnet Jupiter!
Jeg rettet kameraet mot det. Jeg tok flere bilder, og da så jeg en oransj lysklump! Ettersom jeg hadde på ISO 6400, tenkte jeg at jeg skulle forsøke å sette ned isoen litt. Etter at jeg hadde gjort det oppdaget jeg at den var borte! BOMBOMBOMBOM!
Etter at jeg begynte på skolen fallt jeg ut av alt.
Derfor har jeg noen serier jeg ikke har noen anelse hvor jeg er.
Så jeg forsøker å se gjennom gamle ting!
Det betyr som regel at jeg må begynne på nytt.
Emma
Se så dramatisk det ser ut!
Jeg begynte så vidt på andre sesong.
Det har blitt litt sånn hipt å kjøre ting gjennom 2 sesonger de siste åra.
Emma handler om forbudt kjærlighet mellom stuepiken og sønnen til en rik mann! Også er det en indisk prins som er forelsket i henne også! Også er det en annen dame som er forelsket i den rike sønnen og slikt.
Jeg oppdaget at jeg ikke hadde kommet så veldig langt.
Ganske så greit var det jo at første episode var en oppsummeringsepisode.
Jeg synes Emma ser litt merkelig ut. Jeg synes personligheten hennes minner meg om Gråpus.
Se det er åpningsvideoen!
Jeg leser Bride's Story, som er laget av samme person nå.
Den handler om en 20 år gammel dame, som gifter seg med en 12 år gammel gutt.
Meget interesting.
Jeg har også begynt med Glass Mask.
Glass Mask er basert på en tegneserie fra 70-tallet.
Den handler om en 13 år gammel jente som elsker teater. En gammel primadonna bestemmer seg for å trene henne opp!
Desverre kan det se ut til at jeg aldri får se slutten, ettersom det ser ut til at Sentai synes den solgte litt for dårlig i amerika.
Bæsj sier nå jeg. Jeg føler at jeg har sagt bæsj ganske ofte på bloggen min.
Jeg ble plutselig så Dramaseriete!
Her er også nyeste oppdatering på Xenoblade!
Jeg leter etter en Paola. Ettersom jeg har en million mennesker i venneboken min, synes jeg det er litt vanskelig å holde styr på folks daglige gjøremål. Jeg husker ikke hvor jeg har møtt Paola. Det eneste venneboken min sier er at Paola er oppe fra kl. 06:00 til 18:00. Men den sier ingen verdens ting om hvor denne personen er, sånn bortsett fra at Paola er i byen.
Paola kommer til å gi meg 20 000 erfaringspoeng! Det er massevis! Men jeg klarer ikke å finne Paola.
Jeg har fått tusen miniquester på et nytt sted. Questene mine forteller meg at questene snart forsvinner, så jeg må gjøre alle tusen questene før jeg går videre i spillet.
Dette spillet har en enorm mengde miniquester.
Jeg prøver å drepe en kjempefrosk, som bare dukker opp på regnfulle dager ute på en øy. Jeg klarer ikke å drepe kjempefrosken. Men jeg MÅ drepe kjempefrosken fordi questen forsvinner snart! Jeg lurer på hvorfor. Kanskje hele stedet eksploderer eller noe sånt snart.
Jeg kan se inn i fremtiden!
Sverdet mitt kan se inn i fremtiden!
Sverdet mitt forteller når bossen skal drepe meg, så får jeg en sjanse til å endre det som skal skje!
Også forteller den meg når jeg burde beholde gjenstandene mine istedenfor å selge dem!
Jeg liker Xenoblade.
Jeg trodde ikke jeg skulle like Xenoblade. Jeg trodde det skulle være et sånt spill med femi gutter, som går fra check-point til check-point for å få frem filmsekvenser ala nye Final Fantasy-spill.
Xenoblade er gøy! Også er det ingen femi gutter og teit pop-musikk!
Jeg vil ha sånne spill på 3DSen min! Det er så kjedelig å skru på TVen hver gang jeg skal spille!
Jeg synes det er ganske så kult.
Jeg blir bombardert med informasjon. Litt for mye informasjon. Jeg synes det var vanvittig mye å sett seg inn i, men det er egentlig ikke så komplisert som det så ut.
Miniquester er veldig behagelige i dette spillet. En person har rota bort nøkkelen til huset sitt. Når jeg finner nøkkelen, trenger jeg ikke levere den tilbake! Miniquesten er ferdig i det jeg plukker opp nøkkelen! Jeg føler at jeg har en million miniquester. Jeg føler også at jeg har en million mennesker i "venne"-boka mi nå.
I starten syntes jeg at spillet tok seg selv litt for seriøst. Men det viser seg at det ikke på noen måte er Final Fantasy.
Kaniner med treklubber og syngende frosker. Random gjenstander jeg plukker opp har litt humoristiske navn som "Cool Potatoes", noe som gir meg en litt Atelier-følelse.
Grafikken er kjempefancy! Jeg liker at det er gress overalt, i motsetning til bar bakke.
Det er også et vennesystem, som påvirkes av events og miniquester.
Fordi spillet føles så gjennomført og flott ut, føles det på en måte mer som et stort Ps3-spill enn et Wii-spill.
Jeg har blitt litt vant med realtime-slossingen, selv om jeg synes det er litt slitsom å heale.
På bildet under (Jeg androidblogger igjen, så alle bildene havner i bunnen), ser vi den beste rustningen jeg fant til jenta.
Jeg synes det var litt lol. De andre personene har middelsstore rustninger.
Jeg har ikke blogget på dagevis eller noe sånt!
Men jeg har hatt vondt i hodet!
Google burde virkelig fikse skikkelig bloggerstøtte til Android. Så her er nok et fantastisk blogginnlegg uten bilder! Jeg vil ha bilder! Jeg vil ha datan min!Kanskje jeg burde flytte dataen min på rommet mitt igjen snart.
I natt så jeg de siste episodene av Strike Witches.
Etter at jeg oppdaget flere som vandret rundt i trusa, har jeg kommet frem til at det kanskje ikke er en hekseting, men en jenteting.
Ikke alle går i trusa, men har heller på seg en badedrakt under skjorta si.
Fra episode til episode, var det også noe merkelig puppesensur i badescener. I en episode gjemmer puppene seg under håret eller bak en busk, mens i en annen episode bare viser de alt. Vanligvis pleier man å gjøre en av delene, men her varierer det, akkurat som om det er forskjellige folk som lager hver episode.
Strike Witches virker som en ganske søt og uskyldig serie, og det er den også i stilen. Litt som Stratos 4 med action kanskje? Men ganske ofte havner kameraet oppi rompa til folk, både når de snakker og når de flyr. Denne serien har en skikkelig trusefetisj.
Disse siste episodene gjør en dramatisk vending i historien, som så mange serier gjør når de nærmer seg slutten.
Men jeg skal gjøre innlegget litt mindre interessant ved å ikke spoile noe.
Strike Witches var gøy. Ikke superduperkjempegøyjordbærmasrhmallowsgøy, men gøy.
Den hintet ganske mye til en oppfølger på slutten.
Oppfølgeren er laget av et annet selskap, så det blir spennende å se.
Jeg fikk også Xenoblade i posten i dag. Noen har allerede tissa på bruksanvisninga. Jeg har spillt det i en time.
Jeg var redd det skulle bli tåkeguggepixelgrafikk som i Monster Hunter Tri, som også har rykte på seg å ha bra grafikk.
Shadow of the Colossus har også tåkeguggegrafikk. Tåkeguggegrafikk med latterlig lave oppløsninger som 320x240 ødelegger litt. Da er det kjempekult at Shadow of the Colossus kommer til ps3!
Xenoblade er litt mindre tåkegugge. Det ser faktisk ganske pent ut. Ting ser svært ut, og i motsetning til Monster Hunter Tri, går det helt sømløst mellom forskjellige steder. Ingen loading eller "skipping" til forskjellige steder. Veien fra gresslandskapet med monstre til by går helt sømløst. Jeg liker når alt er sømløst. Det gir en mye bedre opplevelse av at man er i en kjempestor verden!
Man skulle ikke tro at Wii var i stand til et spill av slik skala, men man har jo slike spill til Gamecube også, så hvorfor ikke Wii? Man har liksom glemt hvor mye de gamle maskinen var i stand til etter alle wii-spillene som har kommet.
Xenoblade har også muligheten til å sette på de originale japanske stemmene. Det er jeg jo vant med fra en rekke mindre spillselskaper, som NIS, men av en eller annen grunn er det ganske dårlig med slikt fra større selskaper. Jeg er så teit, at jeg til og med hopper over spill, med mindre jeg kan skru av stemmene. Ekstra overraskende er det jo at Nintendo tilbyr dette. Er det for mye å håpe på Kid Icarus med originalstemmer?
Xenoblade's kampsystem er ikke turbasert. Alt foregår i realtime. Først ante jeg ikke hvordan jeg skulle slå, ettersom spillet ikke fortalte meg det. Så ble jeg forvirret over at konfirmasjonsknappen er på "a". Jeg er vant med at ps3-kontrollen har konfirmasjonsknappen på "X", som tilsvarer "b" på classic-kontrolleren. Ganske ofte trykker jeg på feil knapp. Men det er trolig teite Sony, som av en eller annen grunn begynte å reversere knappene for vesten (Gamle og japanske playstation-spill hadde kofirmasjonsknappen på "O", noe som virker mer logisk, ettersom det er "O" og "X").
Jeg pleier aldri å fullføre slike spill, fordi jeg synes semiaction-rollespill er vanskelige. Jeg er treg i hodet mitt.
Spillet ser ut til å ha veldig mye å gjøre. Jeg plukker opp merkelige samleting for eksempel. Det er også en hel haug med personer i byen, som blir "vennene" dine, som du har i en liten bok.
Jeg synes spillet har litt småteite stemmer av og til.
Jeg liker kanskje spillet. Jeg har ikke helt bestemt meg enda. Jeg har vondt i hodet.
Før jeg la meg i dag, så jeg en episode av Strike Witches.
Nå blogger jeg oppi senga mi, som jeg for øyeblikket deler med 4 puser.
I denne episoden lærer vi at alle bare har en truse hver. Det ser også ut til at trusa har veldig lite med magi å gjøre.
Episoden starter med at trusa til en av de forsvinner. Hun vandrer rundt truseløs, til hun finner en annens truse ved badet.
Så kommer den personen som mangler truse ut av badet. Hun som kom ut av badet ender av en eller annen grunn opp med å stjele fleres undertøy.
Denne episoden var en sånn episode som egentlig ikke bringer historien fremover. Den handlet bare om trusestjeling. Den var en del mer komediepreget enn andre episoder.
Alarmen gikk mot slutten av episoden, og det så ut til at flere måtte ut i krigen truseløse, men det slapp de jo til slutt.
Episoden inneholdt noen scener med nakne rumper. Fra en episode før hadde jeg allerede sett pupp, så jeg ble ikke så veldig sjokkert. Av en eller annen grunn var det ikke pupp i denne episodens badescene.
Denne episoden hadde sin sjarm, selv om den ikke ga så veldig mye til historien. Det eneste var vel at vi lærte hvor slu personen bak trusestjelingen er.
Blogger-applikasjonen for Android er teit, derfor er dette et innlegg uten bilder.
Datamaskina mi er på kjøkkenet for tiden, og det kompliserer bloggingen noe.
Ifølge kommentarene på Dealextreme, er 60x90 ganske urealistisk. Men det vet ikke jeg noen verdens ting om. Det skal da mest sannsynligvis være en 20x60.
Jeg synes kvaliteten på den er veldig bra. Bildet er skarpt og lyst, og jeg kan ikke se noe til lillaskjær eller noe sånt. Jeg kan ikke forestille meg at det kan bli noe særlig skarpere.
Her har vi et bilde tatt med min Asus Transformer, som har ganske så dårlig kamera.
Men man får et inntrykk av forvrengningene i kantene. Men det synes ikke så godt hvis man ikke ser på en plankevegg.
Jeg ser egentlig ikke store forskjellen fra denne kikkerten og Davids kikkert.
Jeg synes den er kjempefancy. Alt ser ut som Paper Mario. Det er mye gøyere å se gjennom den svære kikkerten, enn i den lille firkanten i min Nikon D7000. Bildet i kameraet blir bittelite etter å ha sett gjennom kikkerten.
Det er 10x mer fancy med denne kikkerten i forhold til en monocularsak fra Dealextreme.
