Twin Spica er så utrolig koselig!
For lenge siden så jeg tv-serien basert på den.
Den hopper ganske mye frem og tilbake i tid.
Ho jenta på coveret er hovedpersonen. Ho er ganske kortvokst. Mammaen hennes har dødd i en ulykke, så hun bor alene med pappaen sin. De andre tror hun er rar fordi hun ikke får oppdragelse fra en mor. Hun vandrer rundt med asken til mammaen sin uten lov. Også når mammaen hennes lå i kista i begravelsen gikk ho oppi der for å lukte på henne, mens hun var så ødelagt av brannskader at man bare så bandasje.
Det er så mange kule scener, som når ho følger mammaen sin selv over på den andre siden. Ettersom mammaen hennes er blind av bandasjene, klarer ho ikke finne veien selv. Men hun kan ikke avsløre hvem hun er, for hvis hun gjør det, blir hun selv dratt inn i døden! Og mammaen hennes kan ikke se, ettersom ho har massevis av bandasje på seg!
Ettersom folk synes ho er rar, har hun ingen venner. Hun har en fantasivenn, som ingen andre enn ho kan se.
Fantasimannen er koselig som Snusmumriken, også spiller han på munnspillet sitt som Snusmumriken!. Det er så teit at man ikke kan høre munnspillet gjennom boka!
Se! Der er løvemannen! Jeg liker løvemannen. Det var vanskelig å finne et bilde av løvemannen.
Ho vil bli astronaut når ho blir stor. Når historien hopper i fremtiden, får vi se ho forsøke å følge drømmen om å bli astronaut. Når hun forlater hjembyen sin for å gå på skole, blir løvemannen igjen, så hun blir helt alene!
Klarer hun å få venner? BOMBOMBOMBOM!
Historien er plassert noe i fremtiden da Japan har sitt eget romprogram. Den første raketten ender i en katastrofe hvor mange dør, inkludert mammen til hovedpersonen.
Jeg liker Twin Spica.
Det er ganske så avslappende lesning, ettersom den har så nostalgisk og koselig stil.
Men det tok sin tid å få utgitt den på engelsk. Den er 10 år gammel nå.
Se! Det er løvemannens munspillsang! Han er som Snusmumriken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar