torsdag 14. juli 2011

Siri synes jeg skal blogge

Siri synes jeg skal blogge mer.
Nå skal jeg blogge.




I det siste har jeg altså lest litt mer sånne Osamu Tezuka-greier.
Som jo alle vet, var Osamu Tezuka mannen som kalles for tegneserieguden og slikt.
Han regnes ofte som japans svar på Walt Disney. Han styrte tegnefilmselskapet Mushi, som var en av pionerene innen japansk tv-animasjon.
Egentlig så syntes jeg Osamu Tezuka var litt bæsj før, men jeg synes han er ganske så kul nå.

For litt siden leste jeg ferdig Apollo's Song, som jo var ganske så brukbar.



Apollo's Sang handler om en fyr går rundt og dreper dyr. Dyrene er ganske Disney-aktige og viser mye følelser før de blir drept av hovedpersonen, så det virker litt slemt, når han kaster en stor stein på de søte små dyrene med Disney-øyne.
Det som trigger hans anger, er altså dyr som er kjærestepar. Hovedpersonen i Apollo's Sang hater kjærlighet så mye, at han dreper alle dyr som er kjærester.
Han er på et psykiatrisk sykehus, hvor de bekymrer seg for at han skal begynne å drepe mennesker også, og legen bestemmer seg for å bruke noe slags elektrisk terapi for å kurere ham. Så drømmer han om en slags rar statueting som forteller at han skal straffes til evig tid, ved at enten han eller hans elskede kommer til å dø om og om igjen til evig tid.
Så får vi massevis av historier, som bringer oss til andre verdenskrig, til fremtiden og litt av hvert, hvor han forelsker seg i en jente som ser lik ut i hver historie.

Som jeg har sett i det meste av Osamu Tezuka, er det en del pupp her.
I følge av hva jeg lest på wikipedia, er denne laget i en tid hvor det nettopp hadde blitt greit å vise pupp, også hadde de begynt med seksualundervisning og slikt.
Egentlig så føles det litt som om Apollo's Sang er seksualundervisning.
Den starter opp med en slags prolog, hvor et veldig stort antall menn (sædceller), løper etter en dame med gjennomsiktig kjole. Bare en av de overlever, og det er mannen som først rører ved dama.
Så dannes det et egg, hvor celler deler seg inni egget. Så får vi forklart litt hvordan barn blir til.



Etter Apollo's Song, leste jeg en annen Osamu Tezuka-ting.
Den het MW.

MW er en thriller om en Prest og en annen mann, som kjenner hverandre siden de var mindre.
Et problem er at vennen til presten er en psykopatisk morder (Han er også transvestitt).
Også denne er ganske mye mer seksuell enn man skulle tro fra "Japans Walt Disney".
Homoerotiske scener i massevis!
Jeg synes vennen til presten er ganske slem.
Jeg synes Tezuka-thrillerne har litt til felles med Naoki Urasawa-ting kanskje.



Jeg har begynt på nok en Osamu Tezuka-ting.
Ayako.

Jeg bare kopierer fra wikipedia jeg.
The story is about a post-World War II Japanese family, the Tenge, who have to cope with economic and family tensions while the country is under reconstruction led by General Douglas MacArthur.


Det hørtes ganske så historisk og politisk ut.















Se!
Spennende kamerautstyr!


I morra får jeg kanskje noe kult i posten, kanskje.

lørdag 9. juli 2011

Den store 200mm-testen!

I dag har jeg testet alle mine objektivlinseting på 200mm, for å se hvilken som er skarpest!

Med i testen:

Vivitar 70-210mm f3.5 Series 1 (Tokina-versjon)
Vivitar 70-210mm f4.5 (Kobori)
Nikkor-Q 200mm f4
Nikkor AF-S 70-300mm f4.5-5.6
Tamron 18-270mm f3.5-6.3

Testbildene er av dette flotte bordet (Dette er tatt med Tokina-Vivitaren)
Jeg har så croppet (klippet) ut midten av bildet, slik at vi kan se nærmere på kvaliteten. Altså 100% crop(Zoomet helt inn, så vi ser pikslene).

Alle bildene er testet med blender f5.6, med lukkertid på 1/500s. Bortsett fra på Tamron, som måtte ha blender f6.3

Vivitar 70-210mm (Tokina).

Vivitar 70-210mm (Kobori)


Nikkor-Q 200mm

Tamron 18-270mm


Nikkor AF-S 70-300mm




Bilde nr 1(Tokina):

Her ser vi at det er et ganske så mykt bilde på dette veldig populære objektivet. Den viser en veldig lignende skarphet som Tamron 18-270mm, og det skulle man vel ikke tro.

Bilde nr 2 (Kobori):

Her ble det ganske bæsj.
Bare se på de lilla blødningene i bildet (CA), og de forsvunnede detaljer!
Kobori er virkelig litt bæsj.


Bilde nr 3 (Nikkor-Q 200mm)

Jeg digger dette objektivet. Det er fra tidlig 70-tallet, og er skarpere enn skarpere skarp!
Det er også massevis av dem ganske billig på ebay.


Bilde nr 4 (Tamron 18-270mm)
Veldig lik Tokinaen. Tokinaen er marginalt skarpere, hvis jeg flikker de frem og tilbake i fullskjerm.

Bilde nr 5 (Nikkor AF-S 70-300mm)
Ganske så skarp, men ikke like skarp som Nikkor-Q!


I rekkefølge likte jeg best:

Nikkor-Q 200mm
Nikkor AF-S 70-300mm
Vivitar 70-210mm (Tokina)
Tamron 18-270mm
Vivitar 70-210mm (Kobori)



Og det var min fantastiske 200mm-test! Var den ikke kul?

onsdag 6. juli 2011

Vivitar 70-210mm har jeg fått.

Den har jeg fått i posten etter at vi kom tilbake til Danmark.
Jeg liker å kjøpe gammelt kamerautstyr på ebay. Særlig når min nye D7000 faktisk virker automatisk med dem, i motsetning til D90.

Jeg har også fått en Nikkor-Q 200mm f4 og en Nikon 300mm f4.5 Ais (Ikke ED)

Jeg har fått 2 versjoner av Vivitar 70-210mm.

Den første på bildet er av de første "Series 1"-typene, som er den mest ettertraktede typen.
Mitt serienummer starter på 37, som vil si at den er laget av Tokina. Den andre versjonen av Series 1. Den er produsert i 1984 i følge denne siden: http://www.robertstech.com/vivitar.htm
Det finnes en hel haug av forskjellige versjoner av denne. Først hadde jeg forsket for lite, og kjøpte en mindre ettertraktet versjon.

Så her har jeg laget en fantastisk liten linsetestsammenligning!
Alle bildene er tatt håndholdt av meg.
210mm @ f3.5

210mm @ f5.6

210mm @ f8


Som vi alle ser, så er den ganske bæsj på f3.5.
På f5.6 ble den litt kulere, men fremdeles litt bæsj.
På f8 er den skarp nok til å brukes.

Og slik ser den ut i 70mm f3.5:
Den ser alltid litt drømmeaktig og tåkete ut med blenderen på f3.5.

Så noe særlig imponert over den ble jeg egentlig ikke.

Så går vi over til typen superduperduperbillig å finne på ebay.
Serienummeret starter på 77, og jeg har ingen anelse om hvem som har laget den. Denne versjonen er trolig fra 1986. Blenderen starter på 4.5 her, så det blir ingen tester i 3.5.
  F4.5



F5.6


F8.

Og voila! De ser egentlig ganske like ut på f8. Men jeg liker Tokinaen bedre på stor blender. Det er en mer behagelig mykhet på Tokina.



Så valge jeg å ta med denne i testen.
Nikkor-Q 200mm F4.
Min versjon er fra 1971-1973.

Da jeg ikke klarte å fokusere på den samme blomsten fordi den var for nær, tok jeg bilde av en annen blomst.

F4

Den er helt skarp på f4!
Den er bra den!
F8

Den er selvfølgelig skarpere enn skarp på f8 også!


300mm var også ganske så kul, men det får vente til en annen gang... kanskje.