onsdag 25. april 2012

Fotogram!

I går lekte jeg med fotopapir igjen.
Det er noe folk kaller for fotogrammer, som går ut på at man setter gjenstander på fotopapiret.
Fancy?
Pokemon Pikachu-skrittelleren min, to kronestykker, en tusj, mobilen til mamma og nøklene til pappa.
Her brukte jeg positivpapir istedenfor. Dermed ble avtrykkene sorte istedenfor hvite.



Her putta jjeg positivpapiret rett i kameraet, og ganske fancy ble det.
Nesten som polaroid, bare at man må fremkalle bildet selv!
Bildet blir speilvendt selvfølgelig.

mandag 23. april 2012

I dag så jeg på Mardock Scramble

Jeg trodde jeg skulle se på en film som varer over 2 timer.
Men den stoppa plutselig med en cliffhanger etter 1 time og 5 minutter.

Mardock Scramble var et ganske så tilfeldig kjøp av meg. Det dukka plutselig opp en film jeg aldri har hørt om. Også er det en triologi. Den er basert på en bok-ting, som faktisk er tilgjengelig på engelsk.
Se! Et bilde av den engelske boka. Den er blitt en del av scifi-avdelingen til Viz, som har massevis av japanske scifi og fantasy-greier.

Det er en sånn mørk sci-fi-action kriminalhistorieting. Den er ganske sær, over-the-top, og veldig stilfull.
Hovedpersonen er en 15 år gammel prostituert, som nesten blir drept av en morder.
Så samarbeider ho med politiet om å ta slemmingene eller noe sånt.
Slemmingen er en person som dreper alle kjærestene sine, for så å miste hukommelsen eller noe sånt.
Ho ble visstnok voltatt av faren sin når ho var liten, også stoler ho ikke så mye på menn.
Men så møter ho en mann ho blir forelska i!
En mus!
Jeg ble litt overrasket over at det plutselig dukka opp en snakkende mus, som blir kompanjongen hennes.
Han har visstnok fått økt intelligensen sin til menneskenivå.

Litt inni filmen dukker det opp en gjeng med slemminger, som vil transplantere kroppsdelene hennes på seg selv.

Dette er en mann som har transplantert en haug med pupper på seg selv.
Han vil ha puppene hennes.


Dette er en mann som har transplantert en jentetiss på hånda si.
Han vil ha en til på den andre hånda si. Og ja, han viser den frem til kameraet også (Han gjemmer den under glidelåsen på hanska).

Jeg liker Mardock Scramble.

lørdag 21. april 2012

Fremkalle på papir!

Blogger ser plutselig litt merkelig ut etter at jeg kom hjem fra Oslo.
Det ser litt sånn rart, kaldt, minimalistisk og mobiltelefonaktig ut.
Kanskje den fungerer enda bedre i Android enn den forrige versjonen, kanskje, kanskje?

I dag hentet jeg to pakker på posten med fremkallingsutstyr. Så nå kan jeg fremkalle bildene på papir!
Ettersom jeg ikke er så fancy at jeg har en forstørrer, må jeg kontaktkopiere bildene fra et storformatskamera for at det ikke skal bli bittebittelite.
Istedenfor koppen, har vi her 3 små baljer.
En for fremkaller, en for stopp, en for fix.
Det går mye fortere enn å fremkalle film. Dessuten kan man faktisk se at bildet dukker opp, som på et polaroidbilde. 45 sekunder i første balje, 10 sekunder i neste, og til slutt 2-5 minutter i den røde balja.
Man kan også massefremkalle med massevis av bilder oppi balja om gangen, men det tør ikke jeg prøve meg på enda.
Aller først må jeg eksponere filmen på papiret.
Da skal man liksom ta tiden, men jeg bare teller inni hodet mitt.
Det er bare snakk om rundt 10 sekunder eller noe sånt.
Jeg bruker glass fra en bilderamme fra Europris for å holde filmen flat.
Denne mørkeromslampa er egentlig rød, men mobilen min tror den er rosa.
Papiret reagerer ikke på rødt, så jeg kan ha et svakt rødbelyst rom.
Uten lys ville det være svært så vanskelig.
Egentlig så ser man ikke så mye med denne lampa.
Hvis jeg skrur av toppen, så kan jeg bruke den til å eksponere bildene på papiret. Ganske så fancy!




Dette er mine første forsøk.
Jeg har brukt 8 av 100 ark.

Jeg liker å fremkalle papir.
Det er gøyere enn både ristekoppen og skanneren.
Men det er litt kjedelig å rydde opp etterpå.

fredag 6. april 2012

Geocaching

I dag har jeg vært på geocachetur helt alene.
Zora og barna hadde lyst til å følge etter meg, men jeg forta meg så de ikke fulgte etter meg.

588 meter til cachen!
Den første cachen klarte jeg ikke finne, selv om jeg lette ganske mye.

Av og til er cachene på ganske tungvinne steder.
Her kryper jeg på magen inni en trang tunnel.
Det var både kaldt og vått.


Det var også en cache ved fiskestedet.
Her spiser jeg sjokoladen min etter at jeg tok fiskestedcachen.
Det var en Kex-sjokolade.

Etterpå satt jeg litt på benken.
Jeg lurte på om jeg skulle gå et par kilometer til, eller om jeg skulle gå hjem.
Jeg valgte å gå hjem.
Det var et lurt valg, for det var middag da jeg kom hjem.


Dessuten så frista det ikke så mye å vandre videre oppover denne veien.
Skumle lastebiler kjører kjempefort forbi bare 1 meter unna.

Jeg valgte å gå skogsveien hjem igjen.

I skogen er det mye spor og bæsj.

Jeg fant også en slags bunkerlignende undergrunnsbolig.
Inni der var det et bord med hull i.
Klær. Jeg lurer på hvorfor det er så mye klær på gulvet.

På gulvet lå det massevis av patronhylser.

Det var også massevis oppi grillen, og en oppå.

Her har det nok vært noen skyteglade mennesker.