I dag så jeg på The Disappearance of Haruhi Suzumiya

Nå har jeg sett den ganske så lange haruhi-filmen.
Det er den femte japansk-animerte filmen jeg så i år tror jeg.
Den sjette kommer i November, så de har vært et ganske så produktive disse japanerne.
Hadde det ikke vært for at Satoshi Kon plutselig døde, hadde det vært åtte filmer.
The Disappearance of Suzumiya Haruhi er Kyoto Animation's første film tror jeg. De er ganske kjent for å ha veldig høy kvalitet i tv-animasjon.
Denne filmen ser noe bedre ut, men egentlig ikke så sjokkerende mye. Men Kyoto Animation ser jo alltid greit ut uansett.
Jeg liker detaljert animasjon som viser epleskrelling, papirkrølling og klistremerkeklåing i detalj. De tar med så mange små kule detaljer! Av og til gjorde de noe merkelig, som de har gjort før. Plutselig bestemmer de seg for å animere 100000 bilder pr sekund eller noe sånt, og alt ser merkelig ut. Som å skru Tven på 1000hz-modus eller noe sånt.
I motsetning til andre av årets filmer var denne nokså treg. Litt sånn semi-realistisk stemning. Mens de andre var rene underholdningsfilmer.

Kyon våkner opp i en verden uten Haruhi! BOMBOMBOMBBOMBOBM!
Kyon er den eneste som husker ting! BOMBOMBOBMBOM!
Har han kommet til en parallell verden, eller har verden blitt erstattet med en ny? BOMBOMBOBMMB!

Rulletekstsangen hadde ikke instrumenter! Det var bare en person som sang! Også skjer det ting etter rulleteksten! Jeg tror mange går glipp av at filmer fortsetter etter rulleteksten. Men jeg ser ALLTID på rulletekster!
Jeg synes filmen var ok.

Jeg er så flink! Jeg har blogget hver eneste dag i 5 dager!
Desverre ble det ingen bilder i dette blogginnlegget, fordi google er teit i dag.