Legg merke til sirklene på venstre side. Det er papiret bakpå filmen som har gitt sitt avtrykk.
Flere sirkler!
Jeg vet ikke om jeg vil kjøpe mer Lucky-film. Jeg har skimtet rundingene før! Faktisk så er de der på de første luckyfilmene jeg skannet også!
Ikke mer Lucky på meg, kanskje, kanskje! Jeg kommer fremdeles til å bruke Lucky på 35mm. Der er det ikke noe snurrepapir.
Nå tror jeg at jeg har brukt 2 timer på å skanne Lucky-film.
2 ruller, 24 bilder.
Nå er jeg kul blogger, som blogger hver dag igjen!
Nå har jeg sett på første del av Puella Magi Madoka Magica.
Neste del kommer i April. Siste del kommer i Juni. Det er litt behagelig å bare få en og en halv time pr del i grunnen. Blir så mye med disse nymotens sesongboksene.
At det koster 500 kroner for en og en halv time er muligens litt galskap da.
Faktisk så har butikken økt prisen til 1200 kroner nå, så jeg tror jeg skal passe på å forhåndsbestille spesialversjonene.
288 kroner hvis man kjøper standardversjonen på bluray.
Se! Det er hovedpersonen jeg ikke husker hva heter!
Tegnestilen på personene er den samme som i Hidamari Sketch, noe som føles ganske så merkelig.
Ho og venninen hennes får besøk av et rart vesen som tilbyr dem å skrive en kontrakt i bytte mot at de kan ønske seg akkurat hva de vil.
Haken er at de må bli magiske jenter. En evig og livsfarlig heksejakt, ellerno sånt.
I motsetning til andre magisk jente-serier hvor magiske jenter er udødelige, er dødeligheten svært høy for magiske jenter i denne serien.
Serien forsøker å sjokkere meg ved å ha søte rulletekster i starten, for så å ha en skummel rulletekst etter at det skjer "BOMBOMBOM!", "Jeg er ingen vanlig magisk jente-serie!".
Dette er en heks. Den rosebusken med sommerfuglvinger.
I hekseland er det meste papirutklipp.
Heksene gjemmer seg i labyrinter. Jeg liker hvordan de forskjellige heksene ser ut.
Alle personene har sine grunner til å bli magiske jenter, bortsett fra hovedpersonen.
Hovedpersonen har bare lyst til å bli en magisk jente.
5 filmruller!
Denne gangen skal jeg forsøke meg på litt høyhastighetsfilm!
Jeg fikk en flaske kjemi levert på døren!
Jeg hater flaskene til Ilford. De har barnesikring, som er umulig å få opp.
Jeg kjøpte den fra Tyskland. Da lærte vi at å bestille filmkjemikalier fra utlandet fungerer finfint!
Den er noe dyrere enn HC-110-kjemien, ettersom denne skal blandes 1+4.
HC-110 blander jeg 1+31.
Men DD-X skal være bra til å "pushe" film, så jeg fikk lyst til å prøve.
Det er også mye morsommere å blande 1+4, enn det er å blande 1+31.
Men det er litt teit at den ikke er like holdbar etter åpning. 3 måneder i halvfull flaske, 2 år i full flaske.
Her ser vi forskjellige tider man kan bruke,
Her har de tider til å pushe filmen til 25000, som vil si at jeg kan vandre rundt i natten uten blitz.
Det er jo ganske kult!
Jeg trodde det var en sånn kort serie, men det er en sånn serie i full lengde. Den har til og med en kortere andre sesong.
I det siste har jeg nesten bare giddet å se på korte ting.
Det er en sånn ungdomsserieting.
Ganske så overraskende laget av Production I.G., mesterne over sovefilmer, men som nesten alltid har vanvittig høyt budsjett.
De har også en kommende ungdomsfilmting. Ser ut som de plutselig satser på ungdomsdrama.
Kimi ni Todeke handler om en jente som heter Sawako. Kallenavnet hennes er Sadako, fordi hun minner om Sadako fra The Ring.
Alle unngår henne, og hun er alltid for seg selv i klassen.
Men en person unngår henne ikke!
Se! Er han ikke kjekk?
Han er populær og venner med alle!
Han er Sawako's idol. Sawako bestemmer seg for å bli som han!
Men det er ikke så lett!
Sawako forsøker, men folk oppfatter ho som enten sur eller skummel, ettersom ho er ganske klossete sosialt.
En dag skal de bytte sitteplasser! Sawako håper hun kan bli venner med personen som skal sitte ved siden av henne!
Læreren er syk og overlater sitteplasser til elevene!
Ser de ikke slemme ut!
Stakar Sawako, vil bare være venner med alle sammen!
Han setter seg ved siden av ho! Det er fordi han er snill mot alle, og synes de andre er teite for at de unngår Sawako.
Den snille gjengen setter seg rundt Sawako!
Jeg liker Kimi no Todeke bedre enn jeg trodde jeg skulle gjøre.
Det er så morsomt å se på at ho prøver å være sosial, også har ho så morsom og rar personlighet!
Også er det så koselig stemning! Men av og til blir jeg litt småflau.
Jeg har også sett første episode av Puella Magi Madoka Magica.
Den nyeste superpopulære "magisk jente"-serien, som alle liker, som er en tragedie, og hvor sikkert alle dør og slikt.
Ganske så interessant er at den vant prisen for beste animasjon i Japan Media Arts Festival, hvor filmer som Princess Mononoke og Spirited Away er tidligere vinnere.
Som vanlig i denne sjangeren, dukker det opp et rart dyr som vil lage en kontrakt, som gjør hovedpersonen til en magisk jente.
Ho rakk også å havne i en rar Tim Burton-aktig verden med tornekratt, sakser og rare fjompedotter med bart.
Jeg måtte søke opp Tim Burton og Puella. Første treff sier; "Tim Burton meets Mahou Shoujo(Magisk Jente)", så det er tydeligvis ikke bare jeg som så koblingen.
Det rakk også å dukke opp en "Magisk Jente"-forvandlingscene, som er obligatorisk i denne sjangeren.
Som regel går det ut på at en naken jente på magisk vis får ett og ett magisk plagg på seg.
I denne serien er de ikke nakne.
Se! Forvandlingscenen!
Den er litt mer bombastisk enn Cardcaptor Sakura liksom.
I dag vandret til Elkjøp for å skaffe meg et 8gb stort minnekort til 299 kroner.
Så nå kan jeg endelig bruke den til noe!
Jeg startet med å laste ned en demo.
Jeg lastet ned demoen til Uncharted sånn bare for å få en slags grafisk demo.
Loadelogoen så ganske så fancy ut.
Men når jeg kom inn i spillet ble jeg egentlig noe skuffet over at det ikke så betydelig bedre ut enn Resident Evil Revelations til 3DS i det heletatt. Resident Evil ser ut som et storspill. Uncharted ser mer ut som et lavbudsjetts håndholdtspill.
Så lastet jeg ned en demo av Rayman.
Rayman imponerte meg grafisk 10x mer enn Uncharted, som ikke ser bedre ut enn Resident Evil.
Rayman ser kjempefancy ut. Rayman ser litt bæsj ut på bilder, men det ser 100x bedre ut her enn på bilder og videoer jeg har sett.
Så kjøpte jeg Touch My Katamari, som jo egentlig er noe av det eneste som i det heletatt virker interessant av launch-titlene.
Yay! De samme brettene jeg har spillt gjennom i alle andre Katamari-spill en gang til!
Spillet virker mer velprodusert enn de andre Katamarispillene, og har fått seg et grafisk løft. Filmsnuttene har faktisk snev av animasjon i seg denne gangen!
Og ganske så sjokkerende, så er kongen i en detaljert, realistisk 3D-modell, også mer "creepy" enn noengang!
Nå kan vi også skifte klær på kongen, mens han danser en "sexy" dans!
Også har jeg forsøkt å spille PSP-spill på den. Locoroco 2!
Sånn bortsett fra at det ser litt sjelvent ut på grunn av litt smårar pikselering, så ser det ganske bra ut.
På grunn av Vitaens OLED-skjerm, som er 1000 ganger bedre enn PSPens gråe LCD-skjerm, vises det bedre farger, og en evne til å faktisk vise svart som svart.
Den har også fordelen med at bevegelser ikke blir smurt utover skjermen som PSPens LCD-skjerm, ettersom OLED-skjermer har veldig god responstid, som plasma-skjermer.
Utifra hva jeg kan se, er dette muligens den siste bestillingen på en stund.
Puella Magi Madoka Magica!
Den nye magisk-jente-serien som er hypet opp i skyene!
Serien er visstnok en tragedie og kjempemørk, så kanskje alle sammen dør eller noe sånt.
Den ser ikke så veldig mørk ut. Jeg liker når koselige ting plutselig blir mørke. Blir liksom litt mer effektiv bruk av mørke enn at hele greia skal være mørk og kjedelig.
Baksiden! Det er sikkert dyret som sier "Lag en kontrakt med meg, og bli en magisk jente!".
Ettersom det er en magisk jente-serie og greier.
En plakat, et hefte med intervjuer og slikt, musikk-cd, dvd og blu-ray, en bunke med kort.
Klistremerketing, som jeg ikke la merke til med en gang.
Jeg liker klistremerkene.
Og det var den nye utgivelsen fra Aniplex, som i kjent Aniplex-stil koster 500 kroner for 4 halvtimesepisoder i en deluxe-pakning.
Her har vi nok en ekstremt vellikt serie.
Jeg vet ingenting om den. Jeg kjøpte den bare fordi den har fått skryt, akkurat som serien over. Jeg leste akkurat nå at det er et trekantdrama, også er det noen som har 13 timers hukommelse og sånt. Personen med 13-timers hukommelse vil skrive en bok, noe som er vanskelig med 13-timers hukommelse.
Høres og ser ut som en slik visualnovellesak ala Kanon, Clannad og slikt.
Oppfølgeren til Arakawa. Jeg liker Arakawa. Den handler om hjemløse, som bor under en bru, også kler de seg ut og slikt.
Se! Jeg har kjøpt romantisk tenåringsdrama!
Den handler om en jente. Også har hun ingen venner fordi folk synes hun er skummel! Også dukker han gutten opp som er snill mot alle, inkludert henne!
Dirty Pair!
En tilfeldig action-greie fra 80-tallet.
Dette er ikke en Vita. Det er forhåndsbestillingsbonusen min. Jeg fikk den i postkassa i dag. Men ingen Vita.
Det er øreproppehodetelefoner! Ifølge cdon er de verdt 249 kroner.
Egentlig trenger jeg ikke hodetelefoner. Eller egentlig så trenger jeg hodetelefoner, men ikke inni-øret hodetelefoner.
Lyden er sånn passe 250-kronershodetelefonerlyd med litt merkelig bass.
Jeg synes det er litt vanskelig å finne ut av hvor langt inni øret de skal.
Det fulgte også med en kodelapp, som gir meg disse tingene:
*40 kroner rabatt på utvalgte spill! Kanskje kult, kanskje teit.
*Tidlig tilgang til Frobisher Says.
Det ser ut som en ganske nøyaktig kopi av Warioware.
Bare med en mye mer irriterende stil.
I starten av Warioware-spill får man alltid en liten instruksjon som "hopp!".
Her er det en irriterende mann, som snakker irriterende tett-i-nesen-britisk, som gir deg instruksjoner som "Frobisher says, STIR THE SOUP!"
Se så irriterende!
*Gjenstander til Playstation@home!
*Playstation Vita-avatar!
Kanskje det snart dumper en Playstation Vita oppi postkassa også!
I dag fikk jeg en større fremkallingstank i posten!
Dermed kan jeg fremkalle 2 filmer i en tank! Det er ganske så kult!
Dette er fremkallingsklumpen min. Den svarte tanken til venstre er den nye tanken!
Den tar en liter. Dermed trenger jeg ikke måle opp fixer lenger, ettersom jeg har fixeren på en 1-liters flaske!
Den er så stor at mørkeposen min blir som et telt, så det blir mye lettere å ordne filmen!
Teite ting med den: Det er vanskelig å få på lokket. Jeg bruker ca. 20 sekunder på å få på lokket. Når jeg tar av lokket spytter den kjemikalier på meg pga trykk hver eneste gang.
2 filmer på en gang!
Disse filmene har noen av de første bildene jeg tok.
Høyrefilmen ser litt undereksponert ut. Innendørs kveldsbilder med iso 100-film!
Nå har Circle Pad Pro ankommet!
Ettersom jeg ikke klarte å finne en norsk butikk som hadde den inne, så kjøpte jeg den fra Play.
Den ser ganske diger ut ved siden av 3dsen min!
Jeg måtte også fjerne Zekda-skallet jeg hadde på.
Det fulgte med en stropp til 3dsen min!
Den går på et AAA-batteri. Det sies at den varer kjempekjempelenge.
Den trenger batteriet ettersom den kommuniserer med 3dsen via infrarødporten.
Så er den på!
Det føles som om man holder en ordentlig kontroll!
På baksiden har det også kommet ekstra skulderknapper. Så nå har den like mange knapper og spaker som classic-pro-kontrolleren til Wii.
Den er kanskje litt diger å ha i lomma, men gir superekstra komfort ellers. Som å spille på en stor konsoll!
Dette er filmbagen min. Den fulgte med kameraet, men kameraet har ikke plass oppi der, så jeg putter film oppi den istedenfor.
Film!
Sånn ser esken til filmen ut. Den er lengre og tynnere enn vanlig 35mm-film.
120-film kalles det! Det er plass til 12 bilder på hver film. Det finnes også en variant hvor det er plass til 24 bilder, men da må jeg ha et litt mer fancy kamera, som støtter 220-film.
Jeg tror også at 220-film er en del vanskeligere å få tak i.
Dette er en ISO 400-film. Den kan brukes i litt flere lysforhold enn ISO 100-film, som egentlig nesten bare går an å bruke i solskinn.
BOMBOM!
På undersiden er det enten en strek eller et kryss.Kryss er lettere. Jeg liker bedre kryss. Ilford-film har kryss. Jeg liker Ilfordfilm.
For å åpne baksiden er det en liten knott på undersiden. Den drar man bortover langs sporet, også trykker man den inn. Et "knepp" kan høres, og bakdøra er dermed åpen!
Sånn ser den ut inni!
Først bretter man opp ringen på den metalldingsen under.
Så drar man den ut og skrur den til den til den er låst.
Så gjør man det samme på andre siden.
Så putter man inn en tom filmholdeting på høyre side.
Så smetter man metalldingsen på plass igjen på høyre side.
Inn med rullen!
Rullen på plass!
Av med teiptingen!
Dra filmen til andre siden, mens man passer litt på rullen med den andre hånda, sånn for å holde rullen stram eller noe.
Så putter man tuppen inni sprekken på den tomme filmrulletingen.
Snurr på trekkopptingen! Den første gangen snurrer den kjempelangt. De andre gangene snurrer den bare bittelitt.
Alternativt kan man snurre på den tomme filmholderen.
Så skal fortsette å trekke frem filmen til det kommer en pil, som skal peke på den røde prikken.
Jeg gjør så den peker på den sølvtingen lengst til høyre istedenfor, ellers får jeg ikke det første bildet.
Det hender også at jeg får plass til hele 13 bilder på filmen istedenfor 12.
Visstnok et vanlig kievproblem, også med helt nye kameraer. Og dette er i tillegg den Arax-modifiserte utgaven.
Så lukker man igjen lokket.
Trykk på utløserknappen!
Snurr på snurretingen!
Det er en prikk i vinduet!
Trekk opp og skyt til det står "1"!
1-tallet viser til at du nå er på bilde nr. 1!
