Det er på grunn av de sorte menneskespisende maskinene.
Jeg synes Yokaifilmen er ganske så kul, helt til den ble teit på slutten.
Jeg skal nesten blogge hver dag!
Endelig har jeg kommet meg gjennom alle mini-questene. Jeg tror de har fyllt spillet med plukkequester for å forvandle et 10-timers-spill til et 60-timers-spill.
Jeg har møtt superskurken i spillet igjen! Og han snakker! Det er pappaen til Chiyo-chan i Azumanga Daioh! (Forøvrig også en gul kladd i den ninin-serien og fortellerstemme i Hayate) Wtf liksom! Jeg digger stemmen hans, men jeg har problemer med å ta han seriøst som superond! Men ifølge wikipedia spiller han ofte onde personer. Men jeg kjenner han bare som snille og søte personer som pappaen til Chiyo-chan, den gule nininkladden og herr Coach fra Gunbuster.
I dag har jeg spillt ganske mye Xenoblade. Ganske mye av tiden gikk til å vandre gjennom en kjeeeeeeeempelang hule, som jeg ikke klarte å gå gjennom på en sitt! Mot slutten ble det plutselig nesten litt platformspill.
Jeg fant også igjen Paola, som jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg. jeg trodde jeg skulle få massemassemassevis av erfaringspoeng, så fikk jeg bare et nytt opdrag, som gikk ut på å bevise at to jenter kan være bestevenner. Det kan jeg ikke gjøre, ettersom jeg ikke har to jenter i partyet mitt.
Herregud, sier nå jeg.
Jeg trodde jeg snart hadde fått unna alle de tidsbegrensede mini-questene, så kommer det et par hundre quester til liksom!
Spillet vil ikke at jeg skal komme meg videre! Går jeg videre forsvinner questene!
Da mister jeg vennskapspoeng med den ompaompaleiren!
Hele befolkningen har visst 10 problemer hver virker det som. Jeg har aldri spillt et spill med så mange mini-quester som dette spillet.
Jeg liker mini-quester. Men dette spillet tvinger meg til å ta en million miniquester, fordi de forsvinner snart! Og altfor ofte er det teite plukkequester!
Jeg liker Xenoblade. Xenoblade er gøy!
Nå leste jeg at Shadow of the Colossus og ICO kommer den 29 september på Cdon.
Det er også kule spill. Særlig ICO. Jeg tror særlig Shadow of the Colossus kommer til å bli mye bedre å spille på Ps3, ettersom det var et ganske så laggete spill på Ps2.
Jeg er så kul at jeg bestiller det på Play.com fordi Cdon tvinger meg til å bruke BankID. BankID er superteit.
Det er et kommende rollespill fra Level 5 (Professor Layton).
Det er til DS og PS3.
At det kommer fra de som har laget Professor Layton er jo ganske kult. Professor Layton er jo en av de kuleste spillseriene i verden.
For lenge siden så jeg en trailer av den. Da synes jeg det så ganske så sært ut. De reklamerer ganske mye for at det er Studio Ghibli som lager filmsekvensene. Studio Ghibli er jo et av de beste animasjonsstudioene her i verden, så det er jo også ganske kult.
I dag så jeg at musikken er laget av Joe Hisaishi! Det er som om hele spillet er laget av Studio Ghibli!
Plutselig fikk jeg lyst til å spille det.
Men ettersom det er et såpass nytt DS-spill, og ettersom det er Nintendo det er snakk om her, kommer jeg nok aldri til å se noe av den første ds-versjonen. Bæsj sier nå jeg. Nintendo er skikkelig bæsj. Sonesperret 3DS har de også gjort. Bæsj, bæsj, bæsj, bæsj.
Playstation 3-versjonen kommer til amerika tidlig 2012. Det gjør liksom Sony litt kulere enn Nintendo på en måte.
Playstation 3 er sonefri. Det gjør sony kjempekule! Det er bare litt teit at alt av tilleggspakker er sonesperret. Det er superteit!
Det ut som et rollespill av den kule og gøye typen med oververden og slik!
Egentlig ser ikke fantasifigurene så veldig Ghibli ut i det heletatt.
Jeg har egentlig altfor mange rollespill å spille akkurat nå.
Det er ganske gøy å spille. Spillespillespille. Jeg har et tårn av DS-spill jeg ikke har spillt enda.
Se! En trailer av spillet! Klikk her.
Tihi. Klikk her-linker er så 90-tallet. Google burde fikse blogger for Android. Den er faktisk så teit at linken plutselig ikke vil plassere seg lenger.
Du kan klippe og lime inn dette istedenfor: https://www.youtube.com/watch?v=8hHHxdEqkEI&feature=youtube_gdata_player
Under er et bilde av at jeg krøller sammen tottelottene mine.
Jeg har vært en dårlig blogger igjen.
Det er dagevis siden sist!
Kanskje ukevis?
Jeg har kjøpt en metalldetektor fra Dealextreme!
Den piper og lyser når den finner metall!
Også er det en misvisende "vibration"-kapp på den, som stiller inn følsomhet!
Den reagerer på penger, spikere, skruer, fjernkontrollere, playstation, wii og nesten alt som har metall i seg! Den reagerer til og med på dvd-plater!
Men den reagerer ikke på piercingen til Stine eller Siri.
På min tur ute for å se på stjernehimmelen, fikk jeg øye på en oransj dott på himmelen i øst. Den hadde litt sterkere lys enn stjernene, også var den noe større.
Med tanke på at Jupiter skulle være i østområdet nå, håpet jeg at jeg hadde funnet Jupiter!
Jeg rettet kameraet mot det. Jeg tok flere bilder, og da så jeg en oransj lysklump! Ettersom jeg hadde på ISO 6400, tenkte jeg at jeg skulle forsøke å sette ned isoen litt. Etter at jeg hadde gjort det oppdaget jeg at den var borte! BOMBOMBOMBOM!
Etter at jeg begynte på skolen fallt jeg ut av alt.
Derfor har jeg noen serier jeg ikke har noen anelse hvor jeg er.
Så jeg forsøker å se gjennom gamle ting!
Det betyr som regel at jeg må begynne på nytt.
Emma
Se så dramatisk det ser ut!
Jeg begynte så vidt på andre sesong.
Det har blitt litt sånn hipt å kjøre ting gjennom 2 sesonger de siste åra.
Emma handler om forbudt kjærlighet mellom stuepiken og sønnen til en rik mann! Også er det en indisk prins som er forelsket i henne også! Også er det en annen dame som er forelsket i den rike sønnen og slikt.
Jeg oppdaget at jeg ikke hadde kommet så veldig langt.
Ganske så greit var det jo at første episode var en oppsummeringsepisode.
Jeg synes Emma ser litt merkelig ut. Jeg synes personligheten hennes minner meg om Gråpus.
Se det er åpningsvideoen!
Jeg leser Bride's Story, som er laget av samme person nå.
Den handler om en 20 år gammel dame, som gifter seg med en 12 år gammel gutt.
Meget interesting.
Jeg har også begynt med Glass Mask.
Glass Mask er basert på en tegneserie fra 70-tallet.
Den handler om en 13 år gammel jente som elsker teater. En gammel primadonna bestemmer seg for å trene henne opp!
Desverre kan det se ut til at jeg aldri får se slutten, ettersom det ser ut til at Sentai synes den solgte litt for dårlig i amerika.
Bæsj sier nå jeg. Jeg føler at jeg har sagt bæsj ganske ofte på bloggen min.
Jeg ble plutselig så Dramaseriete!
Her er også nyeste oppdatering på Xenoblade!
Jeg leter etter en Paola. Ettersom jeg har en million mennesker i venneboken min, synes jeg det er litt vanskelig å holde styr på folks daglige gjøremål. Jeg husker ikke hvor jeg har møtt Paola. Det eneste venneboken min sier er at Paola er oppe fra kl. 06:00 til 18:00. Men den sier ingen verdens ting om hvor denne personen er, sånn bortsett fra at Paola er i byen.
Paola kommer til å gi meg 20 000 erfaringspoeng! Det er massevis! Men jeg klarer ikke å finne Paola.
Jeg har fått tusen miniquester på et nytt sted. Questene mine forteller meg at questene snart forsvinner, så jeg må gjøre alle tusen questene før jeg går videre i spillet.
Dette spillet har en enorm mengde miniquester.
Jeg prøver å drepe en kjempefrosk, som bare dukker opp på regnfulle dager ute på en øy. Jeg klarer ikke å drepe kjempefrosken. Men jeg MÅ drepe kjempefrosken fordi questen forsvinner snart! Jeg lurer på hvorfor. Kanskje hele stedet eksploderer eller noe sånt snart.
Jeg kan se inn i fremtiden!
Sverdet mitt kan se inn i fremtiden!
Sverdet mitt forteller når bossen skal drepe meg, så får jeg en sjanse til å endre det som skal skje!
Også forteller den meg når jeg burde beholde gjenstandene mine istedenfor å selge dem!
Jeg liker Xenoblade.
Jeg trodde ikke jeg skulle like Xenoblade. Jeg trodde det skulle være et sånt spill med femi gutter, som går fra check-point til check-point for å få frem filmsekvenser ala nye Final Fantasy-spill.
Xenoblade er gøy! Også er det ingen femi gutter og teit pop-musikk!
Jeg vil ha sånne spill på 3DSen min! Det er så kjedelig å skru på TVen hver gang jeg skal spille!
Jeg synes det er ganske så kult.
Jeg blir bombardert med informasjon. Litt for mye informasjon. Jeg synes det var vanvittig mye å sett seg inn i, men det er egentlig ikke så komplisert som det så ut.
Miniquester er veldig behagelige i dette spillet. En person har rota bort nøkkelen til huset sitt. Når jeg finner nøkkelen, trenger jeg ikke levere den tilbake! Miniquesten er ferdig i det jeg plukker opp nøkkelen! Jeg føler at jeg har en million miniquester. Jeg føler også at jeg har en million mennesker i "venne"-boka mi nå.
I starten syntes jeg at spillet tok seg selv litt for seriøst. Men det viser seg at det ikke på noen måte er Final Fantasy.
Kaniner med treklubber og syngende frosker. Random gjenstander jeg plukker opp har litt humoristiske navn som "Cool Potatoes", noe som gir meg en litt Atelier-følelse.
Grafikken er kjempefancy! Jeg liker at det er gress overalt, i motsetning til bar bakke.
Det er også et vennesystem, som påvirkes av events og miniquester.
Fordi spillet føles så gjennomført og flott ut, føles det på en måte mer som et stort Ps3-spill enn et Wii-spill.
Jeg har blitt litt vant med realtime-slossingen, selv om jeg synes det er litt slitsom å heale.
På bildet under (Jeg androidblogger igjen, så alle bildene havner i bunnen), ser vi den beste rustningen jeg fant til jenta.
Jeg synes det var litt lol. De andre personene har middelsstore rustninger.
Jeg har ikke blogget på dagevis eller noe sånt!
Men jeg har hatt vondt i hodet!
Google burde virkelig fikse skikkelig bloggerstøtte til Android. Så her er nok et fantastisk blogginnlegg uten bilder! Jeg vil ha bilder! Jeg vil ha datan min!Kanskje jeg burde flytte dataen min på rommet mitt igjen snart.
I natt så jeg de siste episodene av Strike Witches.
Etter at jeg oppdaget flere som vandret rundt i trusa, har jeg kommet frem til at det kanskje ikke er en hekseting, men en jenteting.
Ikke alle går i trusa, men har heller på seg en badedrakt under skjorta si.
Fra episode til episode, var det også noe merkelig puppesensur i badescener. I en episode gjemmer puppene seg under håret eller bak en busk, mens i en annen episode bare viser de alt. Vanligvis pleier man å gjøre en av delene, men her varierer det, akkurat som om det er forskjellige folk som lager hver episode.
Strike Witches virker som en ganske søt og uskyldig serie, og det er den også i stilen. Litt som Stratos 4 med action kanskje? Men ganske ofte havner kameraet oppi rompa til folk, både når de snakker og når de flyr. Denne serien har en skikkelig trusefetisj.
Disse siste episodene gjør en dramatisk vending i historien, som så mange serier gjør når de nærmer seg slutten.
Men jeg skal gjøre innlegget litt mindre interessant ved å ikke spoile noe.
Strike Witches var gøy. Ikke superduperkjempegøyjordbærmasrhmallowsgøy, men gøy.
Den hintet ganske mye til en oppfølger på slutten.
Oppfølgeren er laget av et annet selskap, så det blir spennende å se.
Jeg fikk også Xenoblade i posten i dag. Noen har allerede tissa på bruksanvisninga. Jeg har spillt det i en time.
Jeg var redd det skulle bli tåkeguggepixelgrafikk som i Monster Hunter Tri, som også har rykte på seg å ha bra grafikk.
Shadow of the Colossus har også tåkeguggegrafikk. Tåkeguggegrafikk med latterlig lave oppløsninger som 320x240 ødelegger litt. Da er det kjempekult at Shadow of the Colossus kommer til ps3!
Xenoblade er litt mindre tåkegugge. Det ser faktisk ganske pent ut. Ting ser svært ut, og i motsetning til Monster Hunter Tri, går det helt sømløst mellom forskjellige steder. Ingen loading eller "skipping" til forskjellige steder. Veien fra gresslandskapet med monstre til by går helt sømløst. Jeg liker når alt er sømløst. Det gir en mye bedre opplevelse av at man er i en kjempestor verden!
Man skulle ikke tro at Wii var i stand til et spill av slik skala, men man har jo slike spill til Gamecube også, så hvorfor ikke Wii? Man har liksom glemt hvor mye de gamle maskinen var i stand til etter alle wii-spillene som har kommet.
Xenoblade har også muligheten til å sette på de originale japanske stemmene. Det er jeg jo vant med fra en rekke mindre spillselskaper, som NIS, men av en eller annen grunn er det ganske dårlig med slikt fra større selskaper. Jeg er så teit, at jeg til og med hopper over spill, med mindre jeg kan skru av stemmene. Ekstra overraskende er det jo at Nintendo tilbyr dette. Er det for mye å håpe på Kid Icarus med originalstemmer?
Xenoblade's kampsystem er ikke turbasert. Alt foregår i realtime. Først ante jeg ikke hvordan jeg skulle slå, ettersom spillet ikke fortalte meg det. Så ble jeg forvirret over at konfirmasjonsknappen er på "a". Jeg er vant med at ps3-kontrollen har konfirmasjonsknappen på "X", som tilsvarer "b" på classic-kontrolleren. Ganske ofte trykker jeg på feil knapp. Men det er trolig teite Sony, som av en eller annen grunn begynte å reversere knappene for vesten (Gamle og japanske playstation-spill hadde kofirmasjonsknappen på "O", noe som virker mer logisk, ettersom det er "O" og "X").
Jeg pleier aldri å fullføre slike spill, fordi jeg synes semiaction-rollespill er vanskelige. Jeg er treg i hodet mitt.
Spillet ser ut til å ha veldig mye å gjøre. Jeg plukker opp merkelige samleting for eksempel. Det er også en hel haug med personer i byen, som blir "vennene" dine, som du har i en liten bok.
Jeg synes spillet har litt småteite stemmer av og til.
Jeg liker kanskje spillet. Jeg har ikke helt bestemt meg enda. Jeg har vondt i hodet.
Før jeg la meg i dag, så jeg en episode av Strike Witches.
Nå blogger jeg oppi senga mi, som jeg for øyeblikket deler med 4 puser.
I denne episoden lærer vi at alle bare har en truse hver. Det ser også ut til at trusa har veldig lite med magi å gjøre.
Episoden starter med at trusa til en av de forsvinner. Hun vandrer rundt truseløs, til hun finner en annens truse ved badet.
Så kommer den personen som mangler truse ut av badet. Hun som kom ut av badet ender av en eller annen grunn opp med å stjele fleres undertøy.
Denne episoden var en sånn episode som egentlig ikke bringer historien fremover. Den handlet bare om trusestjeling. Den var en del mer komediepreget enn andre episoder.
Alarmen gikk mot slutten av episoden, og det så ut til at flere måtte ut i krigen truseløse, men det slapp de jo til slutt.
Episoden inneholdt noen scener med nakne rumper. Fra en episode før hadde jeg allerede sett pupp, så jeg ble ikke så veldig sjokkert. Av en eller annen grunn var det ikke pupp i denne episodens badescene.
Denne episoden hadde sin sjarm, selv om den ikke ga så veldig mye til historien. Det eneste var vel at vi lærte hvor slu personen bak trusestjelingen er.
Blogger-applikasjonen for Android er teit, derfor er dette et innlegg uten bilder.
Datamaskina mi er på kjøkkenet for tiden, og det kompliserer bloggingen noe.
Ifølge kommentarene på Dealextreme, er 60x90 ganske urealistisk. Men det vet ikke jeg noen verdens ting om. Det skal da mest sannsynligvis være en 20x60.
Jeg synes kvaliteten på den er veldig bra. Bildet er skarpt og lyst, og jeg kan ikke se noe til lillaskjær eller noe sånt. Jeg kan ikke forestille meg at det kan bli noe særlig skarpere.
Her har vi et bilde tatt med min Asus Transformer, som har ganske så dårlig kamera.
Men man får et inntrykk av forvrengningene i kantene. Men det synes ikke så godt hvis man ikke ser på en plankevegg.
Jeg ser egentlig ikke store forskjellen fra denne kikkerten og Davids kikkert.
Jeg synes den er kjempefancy. Alt ser ut som Paper Mario. Det er mye gøyere å se gjennom den svære kikkerten, enn i den lille firkanten i min Nikon D7000. Bildet i kameraet blir bittelite etter å ha sett gjennom kikkerten.
Det er 10x mer fancy med denne kikkerten i forhold til en monocularsak fra Dealextreme.
