For en stund siden gjorde jeg dette:
Jeg stappet dopapir for å få plass til en altfor liten film, for dermed å oppnå er panoramaeffekt!
Nå har jeg endelig skannet inn filmen!
Se så bredt!
mandag 5. mars 2012
Bevegelser og sånt.
Den store greia med stoformatskameraer, sånn bortsett fra de digre negativene er bevegelser!
Hevning og vipping og slikt, sånn så kameraet ser ut som en slags levende slange.
Sånn perspektivgreier og selektiv fokusering og slikt. Få ting til å se ut som miniatyrland, selv om det ikke er miniatyrland.
I dag har jeg eksperimentert med bevegelser!
Min kjære og billige Crown Graphic, sies å ha noe begrensede bevegelser.
Men man kan simulere ganske mye ved å sette kameraet sidlengs, opp ned og slikt.
Først fokuserer man på den fjerneste tingen man vil ha i fokus. Så vipper man fronten til den fjerneste og nærmeste tingen man vil ha i fokus er like ufokusert. Så fokuserer man, og vips så er både fjernt og nært i fokus på en gang! Magi!
Mitt første forsøk! Det er en stygg splatt i toppen fordi jeg var teit i fremkallingen. Den er også ganske ripete fordi jeg var litt hardhendt i fremkallingen.
Tretoppene til høyre er ikke i fokus, men det ville man ikke lagt merke til hvis det var himmel!
På denne måten kan man få blomsten i forgrunnen og fjellet i bakgrunnen i fokus på en gang!
Magi!
Ettersom Crown Graphic bare har oppover tilting, er det en del som modifiserer den litt.
Men man kan oppnå det samme ved å sette kameraet opp ned!
Opp ned!
Jeg bruker en genser som mørketeppe.
Under teppet er det en stor og fin skjerm, som viser hvordan bildet kommer til å se ut! Men den er ikke elektrisk! Magi! Bildet man ser er opp ned og speilvendt på en gang! Det forvirrer meg av og til.
Dette bildet er grunnen til at kameraet er opp ned i bildet over! Den fine sofaen min med massevis av ting!
Dette bildet tok 6 minutter å ta. Jeg satt helt stille ved siden av kameraet i 6 minutter for dette bildet.
Det gikk overraskende raskt.
Hevning og vipping og slikt, sånn så kameraet ser ut som en slags levende slange.
Sånn perspektivgreier og selektiv fokusering og slikt. Få ting til å se ut som miniatyrland, selv om det ikke er miniatyrland.
I dag har jeg eksperimentert med bevegelser!
Min kjære og billige Crown Graphic, sies å ha noe begrensede bevegelser.
Men man kan simulere ganske mye ved å sette kameraet sidlengs, opp ned og slikt.
Først fokuserer man på den fjerneste tingen man vil ha i fokus. Så vipper man fronten til den fjerneste og nærmeste tingen man vil ha i fokus er like ufokusert. Så fokuserer man, og vips så er både fjernt og nært i fokus på en gang! Magi!
Tretoppene til høyre er ikke i fokus, men det ville man ikke lagt merke til hvis det var himmel!
På denne måten kan man få blomsten i forgrunnen og fjellet i bakgrunnen i fokus på en gang!
Magi!
Ettersom Crown Graphic bare har oppover tilting, er det en del som modifiserer den litt.
Men man kan oppnå det samme ved å sette kameraet opp ned!
Jeg bruker en genser som mørketeppe.
Dette bildet tok 6 minutter å ta. Jeg satt helt stille ved siden av kameraet i 6 minutter for dette bildet.
Det gikk overraskende raskt.
torsdag 1. mars 2012
Kamera ankommet!
Se! Et storformatskamera!
Det er en Graflex Crown Graphic. Ifølge serienummeret tror jeg den er fra enten 1962 eller 1972.
Altså er den 50-60 år gammel.
Den er ganske så kul. Litt mer tungvinn i bruk enn Kiev-kameraene mine.
Dette er mitt første bilde! Egentlig er det mine to første bilder.
Jeg husket ikke hvilken side av kassetten jeg hadde brukt, så det ble et blankt bilde og et dobbeltbilde.
Det ble tatt med den billigste av alle filmer. Shanghai-film. Den er enda billigere enn Lucky!
De er bittelittegranne kornete til å være iso 100, men det synes ikke noe særlig på storformat.
Sammenligning mellom film skannet med skanneren min og min flotte Nikon D7000!
Jeg har krympet det skannede bildet for å tilpasse D7000 sin størrelse.
D7000-bildet er tatt med en 35mm, noe som faktisk er mer zoomet inn enn storformatskameraet, som er mildt vidvinkel. Dermed burde D7000 ha en liten fordel der.
 |
| D7000 |
 |
| Skannet film. |
mandag 27. februar 2012
Nå skanner jeg Lucky-film.
Jeg vet ikke om jeg vil kjøpe mer Lucky-film. Jeg har skimtet rundingene før! Faktisk så er de der på de første luckyfilmene jeg skannet også!
Ikke mer Lucky på meg, kanskje, kanskje! Jeg kommer fremdeles til å bruke Lucky på 35mm. Der er det ikke noe snurrepapir.
Nå tror jeg at jeg har brukt 2 timer på å skanne Lucky-film.
2 ruller, 24 bilder.
Chrome til min Asus Transformer!
Nå som iskremsandwitchoppdateringa har kommet, kan jeg ta i bruk den nye nettleseren Chrome beta!
Nå trenger jeg aldri å sette meg foran datamaskina liksom!
Jeg kan faktisk blogge på brettet mitt!
Chrome til min Asus Transformer!
Nå som iskremsandwitchoppdateringa har kommet, kan jeg ta i bruk den nye nettleseren Chrome beta!
Nå trenger jeg aldri å sette meg foran datamaskina liksom!
Jeg kan faktisk blogge på brettet mitt!
søndag 26. februar 2012
Puella Magi Madoka Magica
Nå er jeg kul blogger, som blogger hver dag igjen!
Nå har jeg sett på første del av Puella Magi Madoka Magica.
Neste del kommer i April. Siste del kommer i Juni. Det er litt behagelig å bare få en og en halv time pr del i grunnen. Blir så mye med disse nymotens sesongboksene.
At det koster 500 kroner for en og en halv time er muligens litt galskap da.
Faktisk så har butikken økt prisen til 1200 kroner nå, så jeg tror jeg skal passe på å forhåndsbestille spesialversjonene.
288 kroner hvis man kjøper standardversjonen på bluray.
Se! Det er hovedpersonen jeg ikke husker hva heter!
Tegnestilen på personene er den samme som i Hidamari Sketch, noe som føles ganske så merkelig.
Ho og venninen hennes får besøk av et rart vesen som tilbyr dem å skrive en kontrakt i bytte mot at de kan ønske seg akkurat hva de vil.
Haken er at de må bli magiske jenter. En evig og livsfarlig heksejakt, ellerno sånt.
I motsetning til andre magisk jente-serier hvor magiske jenter er udødelige, er dødeligheten svært høy for magiske jenter i denne serien.
Serien forsøker å sjokkere meg ved å ha søte rulletekster i starten, for så å ha en skummel rulletekst etter at det skjer "BOMBOMBOM!", "Jeg er ingen vanlig magisk jente-serie!".
Dette er en heks. Den rosebusken med sommerfuglvinger.
I hekseland er det meste papirutklipp.
Heksene gjemmer seg i labyrinter. Jeg liker hvordan de forskjellige heksene ser ut.
Alle personene har sine grunner til å bli magiske jenter, bortsett fra hovedpersonen.
Hovedpersonen har bare lyst til å bli en magisk jente.
Jeg liker Puella Magi Madoka Magica.
Nå har jeg sett på første del av Puella Magi Madoka Magica.
Neste del kommer i April. Siste del kommer i Juni. Det er litt behagelig å bare få en og en halv time pr del i grunnen. Blir så mye med disse nymotens sesongboksene.
At det koster 500 kroner for en og en halv time er muligens litt galskap da.
Faktisk så har butikken økt prisen til 1200 kroner nå, så jeg tror jeg skal passe på å forhåndsbestille spesialversjonene.
288 kroner hvis man kjøper standardversjonen på bluray.
Tegnestilen på personene er den samme som i Hidamari Sketch, noe som føles ganske så merkelig.
Ho og venninen hennes får besøk av et rart vesen som tilbyr dem å skrive en kontrakt i bytte mot at de kan ønske seg akkurat hva de vil.
Haken er at de må bli magiske jenter. En evig og livsfarlig heksejakt, ellerno sånt.
I motsetning til andre magisk jente-serier hvor magiske jenter er udødelige, er dødeligheten svært høy for magiske jenter i denne serien.
Serien forsøker å sjokkere meg ved å ha søte rulletekster i starten, for så å ha en skummel rulletekst etter at det skjer "BOMBOMBOM!", "Jeg er ingen vanlig magisk jente-serie!".
I hekseland er det meste papirutklipp.
Heksene gjemmer seg i labyrinter. Jeg liker hvordan de forskjellige heksene ser ut.
Alle personene har sine grunner til å bli magiske jenter, bortsett fra hovedpersonen.
Jeg liker Puella Magi Madoka Magica.
fredag 24. februar 2012
Post i dag!
Denne gangen skal jeg forsøke meg på litt høyhastighetsfilm!
Jeg hater flaskene til Ilford. De har barnesikring, som er umulig å få opp.
Jeg kjøpte den fra Tyskland. Da lærte vi at å bestille filmkjemikalier fra utlandet fungerer finfint!
Den er noe dyrere enn HC-110-kjemien, ettersom denne skal blandes 1+4.
HC-110 blander jeg 1+31.
Men DD-X skal være bra til å "pushe" film, så jeg fikk lyst til å prøve.
Det er også mye morsommere å blande 1+4, enn det er å blande 1+31.
Men det er litt teit at den ikke er like holdbar etter åpning. 3 måneder i halvfull flaske, 2 år i full flaske.
Her har de tider til å pushe filmen til 25000, som vil si at jeg kan vandre rundt i natten uten blitz.
Det er jo ganske kult!
Kimi ni Todeke
Kimi ni Todeke har jeg sett på.
Jeg trodde det var en sånn kort serie, men det er en sånn serie i full lengde. Den har til og med en kortere andre sesong.
I det siste har jeg nesten bare giddet å se på korte ting.
Det er en sånn ungdomsserieting.
Ganske så overraskende laget av Production I.G., mesterne over sovefilmer, men som nesten alltid har vanvittig høyt budsjett.
De har også en kommende ungdomsfilmting. Ser ut som de plutselig satser på ungdomsdrama.
Kimi ni Todeke handler om en jente som heter Sawako. Kallenavnet hennes er Sadako, fordi hun minner om Sadako fra The Ring.
Alle unngår henne, og hun er alltid for seg selv i klassen.
Men en person unngår henne ikke!
Se! Er han ikke kjekk?
Han er populær og venner med alle!
Han er Sawako's idol. Sawako bestemmer seg for å bli som han!
Men det er ikke så lett!
Sawako forsøker, men folk oppfatter ho som enten sur eller skummel, ettersom ho er ganske klossete sosialt.
En dag skal de bytte sitteplasser! Sawako håper hun kan bli venner med personen som skal sitte ved siden av henne!
Læreren er syk og overlater sitteplasser til elevene!
Ser de ikke slemme ut!
Stakar Sawako, vil bare være venner med alle sammen!
Han setter seg ved siden av ho! Det er fordi han er snill mot alle, og synes de andre er teite for at de unngår Sawako.
Den snille gjengen setter seg rundt Sawako!
Jeg liker Kimi no Todeke bedre enn jeg trodde jeg skulle gjøre.
Det er så morsomt å se på at ho prøver å være sosial, også har ho så morsom og rar personlighet!
Også er det så koselig stemning! Men av og til blir jeg litt småflau.
Jeg har også sett første episode av Puella Magi Madoka Magica.
Den nyeste superpopulære "magisk jente"-serien, som alle liker, som er en tragedie, og hvor sikkert alle dør og slikt.
Ganske så interessant er at den vant prisen for beste animasjon i Japan Media Arts Festival, hvor filmer som Princess Mononoke og Spirited Away er tidligere vinnere.
Som vanlig i denne sjangeren, dukker det opp et rart dyr som vil lage en kontrakt, som gjør hovedpersonen til en magisk jente.
Ho rakk også å havne i en rar Tim Burton-aktig verden med tornekratt, sakser og rare fjompedotter med bart.
Jeg måtte søke opp Tim Burton og Puella. Første treff sier; "Tim Burton meets Mahou Shoujo(Magisk Jente)", så det er tydeligvis ikke bare jeg som så koblingen.
Det rakk også å dukke opp en "Magisk Jente"-forvandlingscene, som er obligatorisk i denne sjangeren.
Som regel går det ut på at en naken jente på magisk vis får ett og ett magisk plagg på seg.
I denne serien er de ikke nakne.
Se! Forvandlingscenen!
Den er litt mer bombastisk enn Cardcaptor Sakura liksom.
Jeg liker "magisk jente"-serier. Jeg liker Puella Magi Madoka Magica hittil.
Jeg liker at serien heter "Puella Magi Madoca Magica".
Det skal visstnok også lages 3 filmer.
Nå har jeg kjøpt minnekort til Playstation Vita!
I dag vandret til Elkjøp for å skaffe meg et 8gb stort minnekort til 299 kroner.
Så nå kan jeg endelig bruke den til noe!
Jeg startet med å laste ned en demo.
Jeg lastet ned demoen til Uncharted sånn bare for å få en slags grafisk demo.
Loadelogoen så ganske så fancy ut.
Men når jeg kom inn i spillet ble jeg egentlig noe skuffet over at det ikke så betydelig bedre ut enn Resident Evil Revelations til 3DS i det heletatt. Resident Evil ser ut som et storspill. Uncharted ser mer ut som et lavbudsjetts håndholdtspill.
Så lastet jeg ned en demo av Rayman.
Rayman imponerte meg grafisk 10x mer enn Uncharted, som ikke ser bedre ut enn Resident Evil.
Rayman ser kjempefancy ut. Rayman ser litt bæsj ut på bilder, men det ser 100x bedre ut her enn på bilder og videoer jeg har sett.
Så kjøpte jeg Touch My Katamari, som jo egentlig er noe av det eneste som i det heletatt virker interessant av launch-titlene.
Yay! De samme brettene jeg har spillt gjennom i alle andre Katamari-spill en gang til!
Spillet virker mer velprodusert enn de andre Katamarispillene, og har fått seg et grafisk løft. Filmsnuttene har faktisk snev av animasjon i seg denne gangen!
Og ganske så sjokkerende, så er kongen i en detaljert, realistisk 3D-modell, også mer "creepy" enn noengang!
Nå kan vi også skifte klær på kongen, mens han danser en "sexy" dans!
Også har jeg forsøkt å spille PSP-spill på den. Locoroco 2!
Sånn bortsett fra at det ser litt sjelvent ut på grunn av litt smårar pikselering, så ser det ganske bra ut.
På grunn av Vitaens OLED-skjerm, som er 1000 ganger bedre enn PSPens gråe LCD-skjerm, vises det bedre farger, og en evne til å faktisk vise svart som svart.
Den har også fordelen med at bevegelser ikke blir smurt utover skjermen som PSPens LCD-skjerm, ettersom OLED-skjermer har veldig god responstid, som plasma-skjermer.
Se! Det er åpningvideoen til Touch my Katamari!
Så nå kan jeg endelig bruke den til noe!
Jeg lastet ned demoen til Uncharted sånn bare for å få en slags grafisk demo.
Loadelogoen så ganske så fancy ut.
Men når jeg kom inn i spillet ble jeg egentlig noe skuffet over at det ikke så betydelig bedre ut enn Resident Evil Revelations til 3DS i det heletatt. Resident Evil ser ut som et storspill. Uncharted ser mer ut som et lavbudsjetts håndholdtspill.
Så lastet jeg ned en demo av Rayman.
Rayman imponerte meg grafisk 10x mer enn Uncharted, som ikke ser bedre ut enn Resident Evil.
Rayman ser kjempefancy ut. Rayman ser litt bæsj ut på bilder, men det ser 100x bedre ut her enn på bilder og videoer jeg har sett.
Så kjøpte jeg Touch My Katamari, som jo egentlig er noe av det eneste som i det heletatt virker interessant av launch-titlene.
Yay! De samme brettene jeg har spillt gjennom i alle andre Katamari-spill en gang til!
Spillet virker mer velprodusert enn de andre Katamarispillene, og har fått seg et grafisk løft. Filmsnuttene har faktisk snev av animasjon i seg denne gangen!
Og ganske så sjokkerende, så er kongen i en detaljert, realistisk 3D-modell, også mer "creepy" enn noengang!
Nå kan vi også skifte klær på kongen, mens han danser en "sexy" dans!
Også har jeg forsøkt å spille PSP-spill på den. Locoroco 2!
Sånn bortsett fra at det ser litt sjelvent ut på grunn av litt smårar pikselering, så ser det ganske bra ut.
På grunn av Vitaens OLED-skjerm, som er 1000 ganger bedre enn PSPens gråe LCD-skjerm, vises det bedre farger, og en evne til å faktisk vise svart som svart.
Den har også fordelen med at bevegelser ikke blir smurt utover skjermen som PSPens LCD-skjerm, ettersom OLED-skjermer har veldig god responstid, som plasma-skjermer.
Se! Det er åpningvideoen til Touch my Katamari!
Abonner på:
Innlegg (Atom)