17. Mai

I dag er det 17. Mai.
I dag er det Norges nasjonaldag.

Jeg liker 17-mai, for da spiser vi softis. Softis smaker ganske godt. Jeg valgte å gå for jordbær istedenfor sjokoladestrø i år. Jeg foretrekker sjokolade. Jordbærstrøet smaker ikke jordbær, det smaker bare fargede sukkerklumper.


I dette blogginnlegget har jeg etterbehandlet alle bildene. Mrkakespade pleier å gjøre det, derfor skal jeg også gjøre det for dette innlegget. Egentlig så gjorde jeg det på det forrige også. Med bilderedigering, kan må få alt til å se finere ut enn det egentlig gjør.

Dette er et før-bilde.

BOm!
Er jeg flink? Her har jeg blant annet gjort flaggene enda rødere enn de egentlig er!
Dette er starten av toget. Desverre ble ansiktet til ordføreren ute av fokus.

Her drar vi for å se på toget fra forrige bilde.

Basse var også med. Han virket begeistret over alle menneskene. Vanligvis ser han ikke så veldig mange andre enn oss.

Mamma fortalte meg at det er ulovlig å selge ballonger i dag. Her er en person travelt opptatt med å pakke sammen ballongene sine.

Senere på dagen dro vi til vår lokale barneskole. Vi gikk i toget en kort periode, men så gadd vi ikke lenger.

Vi deltok også på naturstien, hvor man kan vinne premier.
Det var også loddtrekning, men det var så lenge til at jeg ikke gadd. På vei hjem ringer Siri til meg. Hun forteller meg at man kan kjøpe lodd nå. Men jeg gadd ikke snu.

Siri glemte å legge på, så vi hørte på loddtrekningen på telefonen hjemme. Grunnen til at det står Stine der, er at Siri ringte med Stine sin telefon. Telefonen min ser litt møkkete ut, men den er egentlig ikke så møkkete. Bilderedigeringen fikk den til å se møkkete ut.

Senere dro vi for å se på russetoget. Akkurat som alle år, synes folk det var et dårlig russetog.

Tarzan vandret rundt på området vårt i dag. Det var nok fordi alle var her.
Tarzan ser ganske sur ut.

Fritz ser ikke så sur ut.

I dag var jeg i skogen og fiska igjen.

Ettersom det er langhelg og slikt, følte jeg for å ta meg tid til å gå i skogen for å fiske istedenfor å ikke gjøre noen ting.

Jeg spurte Siri om ho ville bli med, men det ville ho ikke. Jeg tror Siri liker Aion bedre enn å fiske faktisk.

Fiskevannet i skogen. Siri synes det er litt langt dit, men det er egentlig ikke så veldig langt.

Først kastet jeg med en spinner.

Så gikk jeg lei, og fikk lyst til å prøve uprøvde sluker.

Jeg synes denne var veldig gøy. Man kjenner så godt at den vrikker på seg i vannet! Det kjentes også ut som det nappet hver eneste gang jeg kastet den uti. Men dette var fordi den dro i bunnen hele tiden, samtidlig som den vrikker seg. Den satt seg også fast en gang, og det var jo litt skummelt.

Etterpå prøvde jeg denne. Ettersom det bare ser ut som en metallpølse var jeg noe redd for å miste den. Jeg synes den er litt fin.

Men jeg fant ut at den holdt en ganske ok dybde.

Og etter bare noen få kast fikk jeg fisk!

En ørret! Jeg ble noe overrasket, ettersom det eneste jeg forventet å finne i dette vannet er abbor og gjedde.

Etter dette dro jeg hjem, for når jeg har fått en fisk, gidder jeg ikke fiske lenger.

Så takket være meg ble det fisk istedenfor kjøttboller i dag!

Siri og Stine var fisefine i dag. De smakte bare litt, fordi de er skeptiske til å spise dyr som kommer fra naturen.

Smaken var litt lakseaktig. Jeg foretrekker abbor.

I dag kom speillinsetingen jeg kjøpte på ebay!

Ser den ikke kul ut?
Jeg synes den ser ganske kul ut.
Dette er altså en Samyang 800mm f8 speillinseting.
Det fine med speillinser er at de er ganske små og portable.
Hadde dette vært en tradisjonell linseting, hadde det blitt ganske mye større.

Med 2x telekonverteren blir det 1600mm. Men da blir det ganske mørkt å se, med mindre det er ganske lyst ute.

Smultringer! Speillinser har smultringer istedenfor dotter. Mange liker ikke smultringer, men jeg synes det er helt greit.

Dette er pipa til Trude. Her brukte jeg Samyangen.

Dette er et croppet bilde av pipa til Trude med 70-300 millimeteren min.
Jeg la merke til at det faktisk er skarpere å croppe 300mm.
Selv om det ikke ser så aller verst ut når jeg poster det opp på bloggen min.
Og det er jo en mye morsommere opplevelse å faktisk se hva du tar bilde av, istedenfor å zoome inn på bildet etterpå.

Uansett så ser bildene mye bedre ut hvis man skarper dem opp litt i ettertid. Faktisk helt akseptabelt. Men det er ikke mye rom for cropping med denne, ettersom samyangen ikke er noe særlig skarp.

Det er også manuell fokus. Fokuseringen går faktisk ganske greit. Det er ganske lite dybdeskarphet, så det ligner veldig på å fokusere med en makro. Jeg trodde det skulle være vanskelig å fokusere etter hva jeg har lest på internett, men jeg synes det er mye lettere å fokusere med denne enn med min manuelle 85mm.
Det er lett å se hva som er i fokus, akkurat som når jeg bruker makroen.

Ettersom det er en f8, er den ikke så veldig lyssterk. Og ettersom det er en 800mm, vil man jo ha litt lukkerhastighet.  Men ettersom den likevel er så uskarp, taper man ganske lite på å kjøre på med høy iso. Dermed synes jeg den fungerer ypperlig, også når det er litt overskyet. Inne er den selvfølgelig håpløs, men hvem bruker vel 800mm innendørs?

Fritz er ganske søt.

Zora er også ganske søt.

Slik ser månen ut i 800mm.

Oppskarpet.

Slik blir den med telekonverteren, altså 1600mm. Bildene blir enda mer uskarpe med telekonverteren på. Det er også nesten håpløst å ta bilder håndholdt med telekonverteren på. Det blir også veldig mørkt, ettersom det går helt ned til f16 da. Bildet her er mørkere fordi jeg tok det senere på kvelden.

Jeg synes den er ganske gøy å bruke. Og den gir brukbare resultater, så lenge man ikke sitter og zoomer inn på bildene for å se detaljer. Og det gjør man jo vanligvis ikke når man sitter og ser på bilder.

Haihudmannen og Ferskenhoftejenta

I dag fikk jeg 3 filmer i postkassa. Fordi "The Taste of Tea" er en av de kuleste filmene jeg har sett, har jeg nå gått til innkjøp av et par andre filmer av Katsuhito Ishii.
Så i dag har jeg altså sett på "Shark skin Man and Peach Hip Girl", eller "Haihudmannen og Ferskenhoftejenta", som det ville blitt på norsk.
Jeg synes filmen har en ganske kul tittel.

Det er en gangsterfilm om en mann som har mafiaen etter seg fordi han stakk av med en pengekoffert. Han møter på en jente som har stukket hjemmefra, som blir med ham, så er det ganske mye sånn "passe seg fra mafiaen"-greier.
Filmen inneholder mange rare, morsomme og kule karakterer, akkurat som i "The Taste of Tea". Mange av skuespillerne er også de samme, inkludert den ekstremt rare bestefaren fra The Taste of Tea, som er minst like rar her.
Jeg synes filmen var meget kul.
Se så kul den ser ut på introen:

Bak huset er det puser.

Nå har jeg vært bak huset for å ta bilder av Fritz og Gråpus. 

Jeg gikk rundt og lokket på dem, men ingen kom.

Men så fikk jeg øye på Fritz i plankehuset!

Fritz var ganske trøtt.

Ettersom ho ikke gadd å gjøre noe, tok jeg bare noen trynebilder.

Disse to bildene er fra tidligere i dag. Da var det mer action!

Jeg har kjøpt en speilinseting på ebay.

I forrigår ble kameralinsetingen jeg kjøpe på ebay sendt!
Jeg har kjøpt en av de billige speil-linsene som er å kjøpe på ebay!

Samyang 800mm F8, for bare 1500 kroner inkludert frakt. Samyang har ganske lave priser, og de leverer ganske bra med fiskeøyet mitt og 85-millimeteren min. Samyanglinser går under ganske mange navn, som Vivitar, Kenko, Falcon og massevis av annet rart.

Folk på diskusjonsforum pleier som regel å fraråde folk fra å kjøpe slike speillinser. Fant så ut at det fantes mennesker som liker disse speilene.
De vanvittige brennviddene kombinert med lav pris, gjør det ganske så fristende å prøve.
En ting med speil er at det blir smultringbokeh istedenfor runde boller. Noen liker ikke dette, men jeg synes det kan se ganske så tøft ut.

Ganske mange kule fuglebilder:
http://www.flickr.com/photos/ken_san/


Jeg har også kjøpt med en 2x telekonverter, så da kan det jo bli interessant å prøve ut 1600mm.

Jeg er så flink til å blogge!

Plutselig ble jeg veldig aktiv på bloggen min.

Nå har jeg spist en pakke mac & cheese, som vi fikk av Anne for ganske så lenge siden. Jeg trodde det skulle smake bedre denne gangen, men den smakte faktisk mer forferdelig enn jeg kan huske. En sterk, kvalmende smak av ostepop og smør.

Men nå skal vi se hva jeg fikk i posten i dag!

Twin Spica, Spice & Wolf og 7 Billion Needles.
Jeg er noe overrasket over at Vertical faktisk ikke har speilvendt 7 Billion Needles, ettersom det virker som om det er blitt vanlig praksis hos dem. Det teite er at Vertical gjør det med de mest profilerte titlene, for at teitinger ikke klarer å bla baklengs. Twin Spica er faktisk Vertical det også, så de gir ut noe på normalt vis også, uten snåle designcovere.

Som vanlig har Spice & Wolf alternative covere, fordi Yen Press forsøker å selge seg til massene:

For fantasyfolket. Først ga de den ut bare sånn.

For de som liker Krydder og Ulv, under slipcoveret. 

Thomas ser K-on! og Eden of the East: The King of Eden på bluray.

Jeg er så kul. Jeg blogger alt jeg ser på i dag.

"K-on!" er en ganske så kul serie. Den er også gitt ut på gode, gamle måten. Før finanskrisen var faktisk japanske tegnefilmer ganske så dyre, og man fikk bare 4 episoder pr DVD. Egentlig så liker jeg gamlemåten best, for da kommer jeg faktisk til å gidde å se på det. Jeg er veldig lat hvis jeg får en serie på 26 episoder med en gang.

K-on! er en veldig populær serie baser rundt å lage et band. Oppfølgeren heter noe så kult som "K-on!!". Legg merke til at det er 2 utropstegn.

Det er en sånn komi-serie ala Jordbærmashmallows. Men Jordbærmashmallows er best. Jordbærmarshmallow vil alltid være best.

Men "K-on!" har faktisk veldig høy kvalitet. Jeg liker "K-on!". Den ligger på et nivå mellom Azumanga og Jordbærmashmallows, som vil si at det er veldig veldig bra.

Jeg digger trynene deres når de gaper og smiler! De ser så rare ut når de gjør det!

Eden of the East: The King of Eden

Jeg er noe skuffet over at det ikke skjedde noe som helst i denne filmen, og at jeg må vente på neste film for at det skal skje noe.

Og det er hva jeg har å si om denne filmen.

Oppsummering av lørdagstitten!

Evangelion 2.22 var klart best.

Den hadde kjempeBOMBANG-scener, som får en til å føle ting. Det hadde ikke de to andre tingene jeg så i dag. Jeg har lyst til å se flere ting med kjempeBOMBANG-scener.
Jeg vil se denne filmen:

Thomas ser Evangelion 2.22 på Bluray

I dag har jeg sett på den andre filmen av de derre nye Evangelion-filmene. Selv om denne filmen har kjempefancy lydspor med 6.1 Dolby TrueHD, sitter jeg selvfølgelig på rommet mitt med hodetelefoner på. Det føles så teit å se på film med høyttalere alene!

Grunnen til at den heter 2.22, er at det er en utvidet versjon. Det er så teit når de først gir ut en "klippet" versjon. Det er bare for at de skal tjene dobbelt så mye på at jeg må kjøpe ting 2 ganger. Jeg tror den første hadde 1.0-versjon, 1.01 versjon, og til slutt en 1.11-versjon. Heldigvis er jeg så smart at jeg venter.
Det er en remake av en robotserie fra 1995, som er ganske så brukandes. Det er ikke en Gainax-produksjon, men produsert av Anno Hideaki's (skaperen av evangelion) nye selskap Kharas.
Originalen er av mange regnet som et av de store mesterverkene innen japansk animasjon, da den i følge wikipedia;

"Later episodesdeconstruct the themes and motifs of the mecha genre^[10] and shift focus to psychoanalysis of the main characters, who display variousemotional problems and mental illnesses;^[11][12] the nature of existence and reality are questioned in a way that lets Evangelion be characterized as "postmodern fantasy".^[13] Hideaki Anno, the director of the anime series, suffered from clinical depression prior to creating the series, and the psychological aspects of the show are based on the director's own experiences with overcoming this illness."

Grunnen til at denne filmserien eksisterer er i følge regissøren, pretensiøs som han er, at det ikke skjedd noe nytt siden Evangelion. Evangelion fører svært ofte til "dype" diskusjoner på diskusjonsforum, i form av psykologi og religion.

Den første filmen var ekstremt kopi av originalen. Men den andre filmen er veldig annerledes, og det er jo ganske gøy synes jeg.
Personene har forandret seg ganske mye. Men jeg synes de har forandret seg til de bedre. De virker mye mer håpefulle, eller noe slikt.
Enstøingen Asuka, finner faktisk ut at hun kan trives i andres selskap. Mens Rei har mye mer personlighet, som i serien bare hadde svært merkelige filosofiske tanker i hodet sitt.
Jeg føler på en måte at den nye Evangelion er mer håpefull, istedenfor i serien, hvor alle blir gale i hodet sitt, kutter seg opp i badekaret, onanerer og alt galt som er. Det er iallefall slik jeg husker originalen akkurat nå.

Det er også kommet en ny person. Den nye personen virker litt gal. Men man får egentlig ikke vite så veldig mye om denne nye personen.

Jeg synes den nye versjonen av Evangelion er meget kul. Særlig etter den andre filmen. Og slutten ga meg litt "komm susser todd"-vibber.

Nå må jeg sikkert vente noen år på neste film, og det er jo litt teit.

Blodtsunami!

På tur i skogen igjen.

I går gikk jeg helt alene i skogen igjen. Denne gangen hadde jeg med meg fiskestanga, så det ble årets første fisketur!

Dette var mitt syn da jeg hadde kommet frem. Massevis av vann og store isplater.
Jeg trodde jeg hadde gått langt oppi skogen for ingenting, men så, så jeg at det var isfritt på vestsiden.

Der satt jeg på min fine, nye stolsekk!

Stolsekken min er ganske så fin, men er litt vond å ha på ryggen på grunn av stolen.

Mitt første forsøk på å fiske med en sånn wobbler-sak!
Det var litt gøyere enn å fiske med spinnere og skjesluker, fordi den aldri satt seg fast i bunnen.
Men litt kjedelig at jeg bare klarer å kaste den noen få meter foran meg.

Jeg forsøkte også den nye frosken min, og må si den fungerte noe bedre enn martin-frosken.
Også kan jeg kaste den kjempelangt!

Den landa ganske ofte oppå isen.

Etter noen kast med frosken, bestemte jeg meg for å vandre hjem igjen. Det var ingen fisk å se.