mandag 14. november 2011

Nok en natt.

Nokk en natt oppe. Det er fordi jeg fikk en rar døgnrytme etter at jeg hadde vondt i hodet.


Denne natten startet jeg med å spille Xenoblade.
Jeg har kommet til den nopon-byen. Ganske så vanvittig stort sted de har. Men alt er vel kanskje litt stort i Xenoblade.
Det var litt skummelt å gå til byen deres. Jeg måtte gå over noen bruer med noen forferdelig store kjemper vandrende under meg. Nopon-fyren, som sto ved starten av brue forsikret meg om at det var trygt.
Jeg har fått en nopon-venn!
Han er den nye healeren min tror jeg. Han er overraskende sterk på statsen til å være så liten.

Xenoblade har blitt mye mer behagelig å spille etter at jeg leste at man fint kan hoppe over mye av den vanvittige mengden med miniquester dette spillet har.
Jeg har aldri spillt et spill med så mye miniquester som dette spillet.


Etter å ha spillt Xenoblade bestemte jeg meg for å se på et eller annet.
Code Geass er bannet fra dvd-spilleren min på ubestemt tid fordi den gjorde det mest ondskapsfulle jeg har sett på faktisk 8 år.
Katanagatari er også egentlig midlertidig bannet, men ettersom det ikke var i nærheten så ondskapsfullt, så hevet jeg banningen.
Noe må jeg jo kunne se på.

Katanagatari er kjent for å ha veldig mye dialog. Jeg synes ikke den har spesielt mye mer dialog enn andre ting. Tegningene minner meg veldig om Okami.
Okami har veldig mye dialog.
Katanagatari kom originalt med en episode i måneden. Hver episode varer også dobbelt så lenge som vanlige serier.
Det handler om noen folk som samler sammen magiske sverd.
Det mest interessante med serien er kjemien mellom hovedpersonene. Litt som i Crest of the Stars på en måte.
Jeg HATER Bandai fordi de ALDRI gir ut Banner of the Stars III. Hatehatehate Bandai.

Nå går innlegget over til å handle om Crest of the Stars, fordi jeg liker Crest of the Stars.

Crest/Banner of the Stars er verdens kuleste romskip-sci-fi-serie.

Jeg liker best Crest of the Stars og Banner of the Stars II, fordi de handler mest om forholdet mellom Jinto og Lafiel.
Banner of the Stars ble litt mye romskipgreier, taktikk og slikt. Slutten på Banner of the Stars er også en rip-off av Gunbuster.
Crest of the Stars kunne ha en hel episode med bare Jinto og Lafiel snakke sammen på et rom, noe det er alt for lite av i den første Banner-serien.
Det er ganske gøy å se animasjonen forandre seg fra den første serien til den siste serien. Det ser bedre og bedre ut for hver serie. Og ganske notabelt, så har de ikke noe som helst 3D-grafikk, noe som var ganske vanlig i området rundt 2000.
Åpningen til Banner of the Stars! Meganostalgi deluxe!
De lagde så mye bra serier før i tiden! Egentlig så gjør de det fortsatt også.

Forbannet være Bandai, som ikke bringer oss konklusjonen i Banner of the Stars III!
Bøkene den er basert på er tilgjengelig på engelsk, men det er mer en rewrite enn en oversettelse, også har de kuttet ned historien for å få den til å passe inn i en pocketbok. TEIT, TEIT, TEIT!



I dag skal jeg legge meg tidlig. Klokka 5!
Jeg legger merke til at Tamagotchipollen min heller mot nei. Jeg tror Siri har trykt på nei. Kom igjen folkens! Stem!

I morra får jeg kanskje en pakke! En gøy pakke! Sommerfugl!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar