Persona 3 ble til et grøssespill!

Jeg vandret rundt i hulene. Det er i tredjeperson, men på en måte har de beholdt litt av stilen til førstepersonshulene. De er mye simplere enn labryntene i Strange Journey. Den gjør ikke hele hula til et enormt pusslespill liksom. Det er småhuler i veldig mange etasjer istedenfor.

Jeg vandret rundt omkring etter kister. Plutselig får jeg beskjed om at ho jenta føler døden komme. 

Så ser jeg noe komme på kartet! Omg! Jeg finner en trapp og løper opp!

Så sjekker jeg på internett før jeg tør spille mer.

Det viser seg at døden kommer hvis befinner meg for lenge på samme område.

De må ikke gjøre sånt i et rollespill! Rollespill er kosespill! Jeg hater å spille grøssespill! Jeg liker grøssespill, men ikke å spille dem selv hvis jeg skal bli jaget.

Jeg kan jo velge å holde meg hjemme gjennom hele spillet, men da tror jeg ikke at jeg får så veldig fin slutt.

Ifølge internett dukker den opp etter mellom 5-20 minutter. 

Også er den lvl 99. 

Også er det greiest å ta den hvis du har Satan og Lucifer på laget ditt, ettersom Satan og Lucifer har et kult komboangrep.

Det er så teit!

Det blir så stressa!

Så litt Persona 3 i bilder igjen!

Jeg har blitt fri!

Jeg har fått vite at det er 25 timer i et døgn!

Kenji liker meg!

Vi har blitt venner!

Vi ble venner fordi jeg delte hans meninger om nudler.

Å få venner i dette spillet har påvirkning når man lager demoner. Nå får jeg en bonus når jeg lager demoner av Arcana-typen eller noe sånt.

Her er den nye demonen min! Det er en pus!