Nå har jeg spillt mer Xenoblade!

Jeg synes det er ganske så kult.
Jeg blir bombardert med informasjon. Litt for mye informasjon. Jeg synes det var vanvittig mye å sett seg inn i, men det er egentlig ikke så komplisert som det så ut.
Miniquester er veldig behagelige i dette spillet. En person har rota bort nøkkelen til huset sitt. Når jeg finner nøkkelen, trenger jeg ikke levere den tilbake! Miniquesten er ferdig i det jeg plukker opp nøkkelen! Jeg føler at jeg har en million miniquester. Jeg føler også at jeg har en million mennesker i "venne"-boka mi nå.

I starten syntes jeg at spillet tok seg selv litt for seriøst. Men det viser seg at det ikke på noen måte er Final Fantasy.
Kaniner med treklubber og syngende frosker. Random gjenstander jeg plukker opp har litt humoristiske navn som "Cool Potatoes", noe som gir meg en litt Atelier-følelse.
Grafikken er kjempefancy! Jeg liker at det er gress overalt, i motsetning til bar bakke.
Det er også et vennesystem, som påvirkes av events og miniquester.
Fordi spillet føles så gjennomført og flott ut, føles det på en måte mer som et stort Ps3-spill enn et Wii-spill.
Jeg har blitt litt vant med realtime-slossingen, selv om jeg synes det er litt slitsom å heale.

På bildet under (Jeg androidblogger igjen, så alle bildene havner i bunnen), ser vi den beste rustningen jeg fant til jenta.
Jeg synes det var litt lol. De andre personene har middelsstore rustninger.