Jeg har ikke blogget på dagevis eller noe sånt!
Men jeg har hatt vondt i hodet!
Google burde virkelig fikse skikkelig bloggerstøtte til Android. Så her er nok et fantastisk blogginnlegg uten bilder! Jeg vil ha bilder! Jeg vil ha datan min!Kanskje jeg burde flytte dataen min på rommet mitt igjen snart.
I natt så jeg de siste episodene av Strike Witches.
Etter at jeg oppdaget flere som vandret rundt i trusa, har jeg kommet frem til at det kanskje ikke er en hekseting, men en jenteting.
Ikke alle går i trusa, men har heller på seg en badedrakt under skjorta si.
Fra episode til episode, var det også noe merkelig puppesensur i badescener. I en episode gjemmer puppene seg under håret eller bak en busk, mens i en annen episode bare viser de alt. Vanligvis pleier man å gjøre en av delene, men her varierer det, akkurat som om det er forskjellige folk som lager hver episode.
Strike Witches virker som en ganske søt og uskyldig serie, og det er den også i stilen. Litt som Stratos 4 med action kanskje? Men ganske ofte havner kameraet oppi rompa til folk, både når de snakker og når de flyr. Denne serien har en skikkelig trusefetisj.
Disse siste episodene gjør en dramatisk vending i historien, som så mange serier gjør når de nærmer seg slutten.
Men jeg skal gjøre innlegget litt mindre interessant ved å ikke spoile noe.
Strike Witches var gøy. Ikke superduperkjempegøyjordbærmasrhmallowsgøy, men gøy.
Den hintet ganske mye til en oppfølger på slutten.
Oppfølgeren er laget av et annet selskap, så det blir spennende å se.
Jeg fikk også Xenoblade i posten i dag. Noen har allerede tissa på bruksanvisninga. Jeg har spillt det i en time.
Jeg var redd det skulle bli tåkeguggepixelgrafikk som i Monster Hunter Tri, som også har rykte på seg å ha bra grafikk.
Shadow of the Colossus har også tåkeguggegrafikk. Tåkeguggegrafikk med latterlig lave oppløsninger som 320x240 ødelegger litt. Da er det kjempekult at Shadow of the Colossus kommer til ps3!
Xenoblade er litt mindre tåkegugge. Det ser faktisk ganske pent ut. Ting ser svært ut, og i motsetning til Monster Hunter Tri, går det helt sømløst mellom forskjellige steder. Ingen loading eller "skipping" til forskjellige steder. Veien fra gresslandskapet med monstre til by går helt sømløst. Jeg liker når alt er sømløst. Det gir en mye bedre opplevelse av at man er i en kjempestor verden!
Man skulle ikke tro at Wii var i stand til et spill av slik skala, men man har jo slike spill til Gamecube også, så hvorfor ikke Wii? Man har liksom glemt hvor mye de gamle maskinen var i stand til etter alle wii-spillene som har kommet.
Xenoblade har også muligheten til å sette på de originale japanske stemmene. Det er jeg jo vant med fra en rekke mindre spillselskaper, som NIS, men av en eller annen grunn er det ganske dårlig med slikt fra større selskaper. Jeg er så teit, at jeg til og med hopper over spill, med mindre jeg kan skru av stemmene. Ekstra overraskende er det jo at Nintendo tilbyr dette. Er det for mye å håpe på Kid Icarus med originalstemmer?
Xenoblade's kampsystem er ikke turbasert. Alt foregår i realtime. Først ante jeg ikke hvordan jeg skulle slå, ettersom spillet ikke fortalte meg det. Så ble jeg forvirret over at konfirmasjonsknappen er på "a". Jeg er vant med at ps3-kontrollen har konfirmasjonsknappen på "X", som tilsvarer "b" på classic-kontrolleren. Ganske ofte trykker jeg på feil knapp. Men det er trolig teite Sony, som av en eller annen grunn begynte å reversere knappene for vesten (Gamle og japanske playstation-spill hadde kofirmasjonsknappen på "O", noe som virker mer logisk, ettersom det er "O" og "X").
Jeg pleier aldri å fullføre slike spill, fordi jeg synes semiaction-rollespill er vanskelige. Jeg er treg i hodet mitt.
Spillet ser ut til å ha veldig mye å gjøre. Jeg plukker opp merkelige samleting for eksempel. Det er også en hel haug med personer i byen, som blir "vennene" dine, som du har i en liten bok.
Jeg synes spillet har litt småteite stemmer av og til.
Jeg liker kanskje spillet. Jeg har ikke helt bestemt meg enda. Jeg har vondt i hodet.
En trailer:
Her er et fantastisk bilde tatt av meg!
Men jeg har hatt vondt i hodet!
Google burde virkelig fikse skikkelig bloggerstøtte til Android. Så her er nok et fantastisk blogginnlegg uten bilder! Jeg vil ha bilder! Jeg vil ha datan min!Kanskje jeg burde flytte dataen min på rommet mitt igjen snart.
I natt så jeg de siste episodene av Strike Witches.
Etter at jeg oppdaget flere som vandret rundt i trusa, har jeg kommet frem til at det kanskje ikke er en hekseting, men en jenteting.
Ikke alle går i trusa, men har heller på seg en badedrakt under skjorta si.
Fra episode til episode, var det også noe merkelig puppesensur i badescener. I en episode gjemmer puppene seg under håret eller bak en busk, mens i en annen episode bare viser de alt. Vanligvis pleier man å gjøre en av delene, men her varierer det, akkurat som om det er forskjellige folk som lager hver episode.
Strike Witches virker som en ganske søt og uskyldig serie, og det er den også i stilen. Litt som Stratos 4 med action kanskje? Men ganske ofte havner kameraet oppi rompa til folk, både når de snakker og når de flyr. Denne serien har en skikkelig trusefetisj.
Disse siste episodene gjør en dramatisk vending i historien, som så mange serier gjør når de nærmer seg slutten.
Men jeg skal gjøre innlegget litt mindre interessant ved å ikke spoile noe.
Strike Witches var gøy. Ikke superduperkjempegøyjordbærmasrhmallowsgøy, men gøy.
Den hintet ganske mye til en oppfølger på slutten.
Oppfølgeren er laget av et annet selskap, så det blir spennende å se.
Jeg fikk også Xenoblade i posten i dag. Noen har allerede tissa på bruksanvisninga. Jeg har spillt det i en time.
Jeg var redd det skulle bli tåkeguggepixelgrafikk som i Monster Hunter Tri, som også har rykte på seg å ha bra grafikk.
Shadow of the Colossus har også tåkeguggegrafikk. Tåkeguggegrafikk med latterlig lave oppløsninger som 320x240 ødelegger litt. Da er det kjempekult at Shadow of the Colossus kommer til ps3!
Xenoblade er litt mindre tåkegugge. Det ser faktisk ganske pent ut. Ting ser svært ut, og i motsetning til Monster Hunter Tri, går det helt sømløst mellom forskjellige steder. Ingen loading eller "skipping" til forskjellige steder. Veien fra gresslandskapet med monstre til by går helt sømløst. Jeg liker når alt er sømløst. Det gir en mye bedre opplevelse av at man er i en kjempestor verden!
Man skulle ikke tro at Wii var i stand til et spill av slik skala, men man har jo slike spill til Gamecube også, så hvorfor ikke Wii? Man har liksom glemt hvor mye de gamle maskinen var i stand til etter alle wii-spillene som har kommet.
Xenoblade har også muligheten til å sette på de originale japanske stemmene. Det er jeg jo vant med fra en rekke mindre spillselskaper, som NIS, men av en eller annen grunn er det ganske dårlig med slikt fra større selskaper. Jeg er så teit, at jeg til og med hopper over spill, med mindre jeg kan skru av stemmene. Ekstra overraskende er det jo at Nintendo tilbyr dette. Er det for mye å håpe på Kid Icarus med originalstemmer?
Xenoblade's kampsystem er ikke turbasert. Alt foregår i realtime. Først ante jeg ikke hvordan jeg skulle slå, ettersom spillet ikke fortalte meg det. Så ble jeg forvirret over at konfirmasjonsknappen er på "a". Jeg er vant med at ps3-kontrollen har konfirmasjonsknappen på "X", som tilsvarer "b" på classic-kontrolleren. Ganske ofte trykker jeg på feil knapp. Men det er trolig teite Sony, som av en eller annen grunn begynte å reversere knappene for vesten (Gamle og japanske playstation-spill hadde kofirmasjonsknappen på "O", noe som virker mer logisk, ettersom det er "O" og "X").
Jeg pleier aldri å fullføre slike spill, fordi jeg synes semiaction-rollespill er vanskelige. Jeg er treg i hodet mitt.
Spillet ser ut til å ha veldig mye å gjøre. Jeg plukker opp merkelige samleting for eksempel. Det er også en hel haug med personer i byen, som blir "vennene" dine, som du har i en liten bok.
Jeg synes spillet har litt småteite stemmer av og til.
Jeg liker kanskje spillet. Jeg har ikke helt bestemt meg enda. Jeg har vondt i hodet.
En trailer:
Her er et fantastisk bilde tatt av meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar