Min første Tamagotchi er en Angelgotchi! Endelig får jeg en Tamagotchi!
Den er på vei fra Ebayland!
Se! Det er engeltamagotchi!
Engelen må be og sånt.
Unikt for den japanske versjonen av Angelgotchi er at doen er en rumpe med vinger på.
I den internasjonale versjonen er den erstattet med en papirrull.
Angelgotchi er en av de tidlige versjonene fra 1997. Jeg tror batteriene er noe gamle nå.
Jeg har også kjøpt en Tamagotchi Nano!
Den kom ut i år, og er en miniversjon av Tamagotchi. Den kan visstnok festes på en av de nye fancy-versjonene.
Nanoene er ganske billige og kule.
Den må ikke forveksles med Tamagotchi Mini/Chibi, som er superdupersimpel.
Mitt første datadyr fikk jeg som en forskuddsbursdagsgave fra bestemor!
Jeg ville ha en Tamagotchi, men det viste seg å være vanskelig å finne.
Det var ikke mange som hadde en ekte Tamagotchi. De som hadde det var kjempekule!
Dermed ble det en Dinkie Dino.
Se! En Dinkie Dino!
Min var grønn tror jeg.
Dinkie Dino kunne utvikle seg til forskjellige dinosaurer etter om man matet den med gulrøtter eller kjøtt!
Nokk en natt oppe. Det er fordi jeg fikk en rar døgnrytme etter at jeg hadde vondt i hodet.
Denne natten startet jeg med å spille Xenoblade.
Jeg har kommet til den nopon-byen. Ganske så vanvittig stort sted de har. Men alt er vel kanskje litt stort i Xenoblade.
Det var litt skummelt å gå til byen deres. Jeg måtte gå over noen bruer med noen forferdelig store kjemper vandrende under meg. Nopon-fyren, som sto ved starten av brue forsikret meg om at det var trygt.
Jeg har fått en nopon-venn!
Han er den nye healeren min tror jeg. Han er overraskende sterk på statsen til å være så liten.
Xenoblade har blitt mye mer behagelig å spille etter at jeg leste at man fint kan hoppe over mye av den vanvittige mengden med miniquester dette spillet har.
Jeg har aldri spillt et spill med så mye miniquester som dette spillet.
Etter å ha spillt Xenoblade bestemte jeg meg for å se på et eller annet.
Code Geass er bannet fra dvd-spilleren min på ubestemt tid fordi den gjorde det mest ondskapsfulle jeg har sett på faktisk 8 år.
Katanagatari er også egentlig midlertidig bannet, men ettersom det ikke var i nærheten så ondskapsfullt, så hevet jeg banningen.
Noe må jeg jo kunne se på.
Katanagatari er kjent for å ha veldig mye dialog. Jeg synes ikke den har spesielt mye mer dialog enn andre ting. Tegningene minner meg veldig om Okami.
Okami har veldig mye dialog.
Katanagatari kom originalt med en episode i måneden. Hver episode varer også dobbelt så lenge som vanlige serier.
Det handler om noen folk som samler sammen magiske sverd.
Det mest interessante med serien er kjemien mellom hovedpersonene. Litt som i Crest of the Stars på en måte.
Jeg HATER Bandai fordi de ALDRI gir ut Banner of the Stars III. Hatehatehate Bandai.
Nå går innlegget over til å handle om Crest of the Stars, fordi jeg liker Crest of the Stars.
Crest/Banner of the Stars er verdens kuleste romskip-sci-fi-serie.
Jeg liker best Crest of the Stars og Banner of the Stars II, fordi de handler mest om forholdet mellom Jinto og Lafiel.
Banner of the Stars ble litt mye romskipgreier, taktikk og slikt. Slutten på Banner of the Stars er også en rip-off av Gunbuster.
Crest of the Stars kunne ha en hel episode med bare Jinto og Lafiel snakke sammen på et rom, noe det er alt for lite av i den første Banner-serien.
Det er ganske gøy å se animasjonen forandre seg fra den første serien til den siste serien. Det ser bedre og bedre ut for hver serie. Og ganske notabelt, så har de ikke noe som helst 3D-grafikk, noe som var ganske vanlig i området rundt 2000.
Åpningen til Banner of the Stars! Meganostalgi deluxe!
De lagde så mye bra serier før i tiden! Egentlig så gjør de det fortsatt også.
Forbannet være Bandai, som ikke bringer oss konklusjonen i Banner of the Stars III!
Bøkene den er basert på er tilgjengelig på engelsk, men det er mer en rewrite enn en oversettelse, også har de kuttet ned historien for å få den til å passe inn i en pocketbok. TEIT, TEIT, TEIT!
I dag skal jeg legge meg tidlig. Klokka 5!
Jeg legger merke til at Tamagotchipollen min heller mot nei. Jeg tror Siri har trykt på nei. Kom igjen folkens! Stem!
I morra får jeg kanskje en pakke! En gøy pakke! Sommerfugl!
Jeg får ikke sove.
Det er fordi jeg en dag fikk vondt i hodet. Jeg bestemte meg for å legge meg fordi jeg hadde vondt i hodet.
Og vips, så var døgnet snudd!
Fordi jeg er litt usikker på om jeg er trøtt eller ikke, så gidder jeg ikke se på noe heller.
Spiller jeg, blir jeg bare hypnotisert til å være oppe kjempelenge.
Så istedenfor skal jeg blogge om ting som er kult!
Roujin Z er kult!
Det er en sånn gammel direkte-på-video-film. Sånne filmer er nesten alltid kule.
Det er en film om en hjemmepleier, som i starten av filmen tar seg av en gammel mann. Det begynner med at han har tissa på seg.
Han skal bli en del av et prøveprosjekt, hvor gamle mennesker skal tas vare på av en helautomatisk maskin.
Ting går galt etterhvert, da maskinen blant annet forsøker å kontakte hjemmepleieren via fax med rop om hjelp.
Dermed forsøker den unge hjemmepleieren og en gjeng andre studenter å hjelpe den gamle mannen, mens firmaet som lager maskinen mener det bare er tull. BOMBOMBOMBBOM!
Trailer!
Perfect Blue.
Perfect Blue er også kult.
Den skremte meg forferdelig første gang jeg så den! Men jeg blir ikke skremt av slike teite ting nå lenger.
Den handler om et pop-idol, som slutter karrieren for en skuespillerkarriere.
Men hun blir stalka av en fan, som slett ikke er glad for at hun sluttet!
Han har en nettside om henne, som utgir seg for å være dagboken hennes.
Hun synes siden er morsom i starten, men så begynner siden å få litt for mye informasjon om henne etterhvert, som om noen overvåker henne!
Folk dør. Etterhvert begynner hun å miste grepet på virkeligheten og blir litt gal, og alle blir forvirret om wtf som er virkelig og ikke virkelig.
Perfect Blue er Satoshi Kon's første film. Han er en av de store! Han døde av kreft i fjor. Hans aller siste film blir likevel til, fordi han regisserer den selv om han er død, fordi han la igjen instrukser!
Alle filmene hans har til felles at de blander virkelighet og fantasi.
Det er også en live-action versjon av filmen, men alle synes at Satoshi Kon's versjon er best.
Pom Poko
Pom Poko er så utrolig sjarmerende!
Jeg legger merke til at mange liker Pom Poko minst av alle Ghibli-filmer, men jeg synes det er en av deres beste!
De store klumpene der er faktisk kjønnsorganene deres.
Her har de dratt "pungen" sin slik at de kan bruke den som fallskjerm! Jeg finner det veldig fasinerende.
Jeg elsker Pom Poko! Av en eller annen grunn er Siri skeptisk til denne filmen, tross at det faktisk er en Ghibli-film.
Den handler om vaskebjørner med gigantiske tisselasser.
Vaskebjørnene forsøker å få jaget bort menneskene med magien sin, fordi de har tenkt å bygge Tokyo i skogen deres.
Av en eller annen grunn minner den meg om sånne gamle rett-på-video filmer. Men det er en kinofilm, og den har kinokvalitet.
Jeg synes den er kjempebra. Jeg liker den bedre enn Totoro. Mange sammenligner den med Tororo.
Egentlig så ligner den ikke på Totoro i det heletatt.
Paprika
Det er den siste filmen Satoshi Kon regisserte før han døde.
Jeg synes det er hans beste også.
Mange liker Millennium Actress best, men jeg liker Paprika best.
Amerikanerne holder på å lage en live-action-versjon av Paprika. Jeg føler at det er en amerikansk versjon av alt i hele verden. Det var en del snakk om at Inception var en rip-off av Paprika, etter at traileren for Inception kom. Men filmen skal visstnok være ganske ulik Paprika, sånn bortsett fra traileren jeg ikke har sett. Men regissøren har faktisk basert en av personene i Inception på hovedpersonen i Paprika, så litt inspirasjon var det jo.
Den handler om en drømmemaskin man putter på hodet, som skal brukes i psykiatrien eller noe sånt.
Det er en ganske så drømmete film, som blander sammen virkelighet og fantasi, akkurat som alt annet fra Satoshi Kon. Paprika er ganske så kult.
Og nå er jeg kanskje trøtt nok til å sove!
Klokken er halv seks.
Noen gikk på do. Jeg kan ikke pusse tennene, og jeg kan heller ikke tisse. Men jeg gidder ikke vente på do, så jeg legger meg bare. Jeg er også litt sulten.
Jeg liker Xenoblade. Og wii har faktisk kjempebra grafikk.
Jeg tror jeg er blind på grafikk. Jeg ser ikke alle de tekniske duppedittene de kaller for grafikk.
For meg er ICO noe av det mest grafisk imponerende jeg har sett, og det er på Ps2.
Det var ganske lett å komme seg inn i spillet igjen.
Men nå har jeg fått oppdrag i å finne 4 klumper i sumpen for å komme meg videre! Gah!
Jeg hater sumpen! Haterhaterhater sumpen! Jeg må snike meg rundt i sikksakk hele tiden! Oversterke fugler, oversterke trær, oversterke alt! Det var sumpen som fikk meg til å gi opp midlertidig.
Jeg var vant med at alle fiendene var passive, fordi jeg var sterk. Men i sumpen angriper alle meg!
Heldigvis fikk jeg beskjed om at jeg kan hjelpe til gjenoppbyggingen av en by, hvis jeg vil ta litt fri fra hovedhistorien!
Mannen ville at jeg skulle drepe fiendene på brua, slik at folk kan komme seg over brua. Jeg gjorde det som sto i oppdragsboka mi. Men så kom det et ekstraoppdrag i oppdraget! Det kom flere fiender, og de er kjeeeeeeeeempesterke! Det er massevis av dem, og jeg klarer ikke å sloss mot en alene engang!
Bombombombobmbom!
Nå har Skyrim kommet ut.
Det er visst den nye store tingen alle vil spille. Siri forteller meg at det er dette spillet som er populært på skolen for tiden.
Jeg synes Elder Scrolls-spillene jeg har sett er kjedelige.
De minner meg om mmorpg-spill, bare at det er single-player.
Men jeg kommer nok til å prøve det, ettersom jeg liker Fallout 3.
Nå blogger jeg med min evigjobbende datamaskin. Dør den snart? Harddisken må gjerne ta kvelden, for jeg har backup på faktisk hele 3 eksterne hdder! Jeg har til og med en ekstra harddisk, som er større enn den jeg har. OMPOMPOMPOMP!
Jeg går over til å spille Adventure Island til gameboy mens jeg venter. Av og til må jeg vente ganske lenge.
Det ligner veldig mye på et Adventure Island fra jeg var liten til nes. Med forskjellige dinosaurer i egg og slik. Ser ut som brettene og bossene er ganske like også. Kanskje det er nes-versjonen i svart-hvitt?
Nichijou er en ny serie fra Kyoto Animation, som trolig kommer på bluray til neste år.
Det er av typen Azumanga Daioh ser det ut til.
Jeg liker sånne serier. De er gøye. Humor uten bæsj og promp.
Men jeg liker ikke Lucky Star så veldig godt.
Fordi Lucky Star er laget av Kyoto Animation, er jeg litt skeptisk.
Men samtidlig har de laget K-On, som er et mesterverk i denne sjangeren.
Jeg liker tegningene bedre i Nichijou enn i Lucky Star.
Utifra hva jeg har lest skal den ligne litt mer på Niea under 7.
Sikkert på grunn av blandingen av realisme og surrealisme.
Kyoto Animation er faktisk ganske kule.
Jeg tror jeg liker Kyoto Animation fordi andre liker Kyoto Animation.
Jeg liker å ha på det samme på brødskiva mi som alle andre har.
Noen liker ikke Kyoto Animation fordi de ikke fokuserer på mørke og "kule" serier.
Jeg synes mørke ting er kjedelige. Jeg liker Zelda: Windwaker, men likte ikke Twilight Princess like godt.
Kyoto Animation er de som har kommet med spennende ting som Haruhi, Clannad, Kanon og K-On.
De har også kommet med mindre spennende ting som Lucky Star. Lucky Star har en fancy åpningsvideo.
De kom fra intet, og bringer oss tv-animasjon, som setter nye standarder! BOMBOMBOMBBOM!
30-sekunders reklame for Kyoto Animation
Kyoto Animation har egentlig aldri laget en "magisk jente"-serie.
Og denne videoen representerer ikke på noen måte mine smaker.
Kyoto Animation har svært så bra tv-animasjon.
De ble populære fordi de har veldig bra tv-animasjon.
Se! Det er åpningsvideoen til Nichijou.
De har brukt en youtube-kjendis visstnok.
Personen som har laget sangen er ganske populær på Youtube og niconico for at han legger til tekst på spillmusikk som Super Mario og Megaman. Han lager visstnok også jentestemmene i sangene sine selv.
Jeg liker åpningsvideoen.
Jeg dømmer nesten alt jeg ser på utifra åpningsvideoen. Noen ting har ikke åpningsvideo.
Tro det eller ei, men dette blogginnlegget brukte jeg 3 dager på!
OMPOMPOMPOMP!
Datan min var rask for kort tid siden. Men så ble den snegletreg deluxe. Og det kjøres ingenting som skulle hatt noe utslag. Det eneste spesielle er at jeg hadde 2 eksterne hdder tilkoblet på en gang rett før det ble snegletregt.
Den er så treg at jeg ikke tør ha mer enn denne siden oppe. Det tar et par sekunder for maskinen å reagere når jeg trykker på windowsknappen.
Jeg stoppet opp på skyggetemplet i sommerferien.
Tok resten i en sitt nå. Og dermed har jeg spillt Ocarina of Time for hundrede gang eller noe sånt.
Så nå kan jeg spille Masterquest! Kanskje. Muligens i neste gjennomgang av spillet til neste sommerferie eller noe sånt. Jeg tror alle her spiller Zelda hver sommerferie.
Også har jeg fremdeles så vidt begynt på Pokemon White!
Jeg har for mange spill å spille. Jeg spiler ikke lite. Jeg bare har for mange spill å spille.
Jeg føler meg så treg når jeg så vidt har begynt på Pokemon!
Også har jeg fallt ut av Xenoblade. Det spillet gir meg seriøst altfor mye å gjøre. Jeg blir helt sliten av alle miniquestene.
Før ble jeg glad for miniquester. De var små kule gaver med ekstrahistorier. Men Xenoblade gir meg en million miniquester, som egentlig ikke er så veldig givende. Det er sånne miniquester man finner i mmorpg-spill. Men jeg må gjøre dem! Men ettersom jeg må gjøre dem, gidder jeg liksom ikke spille. Egentlig er de helt frivillige alle sammen, men jeg må gjøre dem! Og nå har jeg sikkert glemt hvordan jeg sloss.
Datan min har plutselig bestemt seg for å bli superduperupertreg. Faktisk så ille at jeg ikke gidder å sitte på den. Blinklyset stopper ALDRI, og jeg har ingen anelse hvorfor den jobber konstant uansett. Dessuten har skjermen begynt å flimre rosa og rulle som bare det. Jeg har lyst på en ny data i julegave.
Nå sitter jeg med min flotte Asus Transformer, som ikke lar meg putte bilder hvor jeg vil! Den lar meg heller ikke putte inn hvilke bilder som helst. Jeg tror den bare klarer å ta kamerabildene. Til og med min Nokia N900 mobiltelefon klarer det. Men det blir ikke like fint å skrive på et minitastatur.
Det gjør Android bittelittegranne teit.
Jeg er ikke så flink til å kjøpe bøker lenger. Det er fordi det stort sett er teite ting som blir utgitt.
Se! Det er den stjernetittende hunden!
Ser det ikke interessant ut?
Animal Land!
Jeg må jo kjøpe mer, ettersom jeg har begynt på den.
Sære, sære greier.
Chi's Sweet Home.
Den ser kaaaaaaaaaaaanskje litt gøy ut å lese.
Det er en tegneserie om en katt.
Jeg kjøper Osamu Tezuka. Han er en av de derre japanske disneyene, akkurat som Miyazaki.
Jeg har fra før lest en homothriller, en incest-thriller og noe som ligner på seksualundervisning, så han er egentlig litt mer vulgær enn Disney. Han har også regissert verdens første animerte erotiske langfilm, som forøvrig også var første gang det ble avbildet lesbiske i japanskanimert film (1001 netter fra 1969) i følge Wikipedia.
The Book of Human Insects handler om en dame som stjeler verker, for så å påstå at det er hennes eller noe sånt.
Coveret er temmelig merkelig. Vertical har nesten alltid merkelig covere inspirert av gamle amerikanske tegneserier.
Princess Knight
Nok en tittel fra Osamu Tezuka.
Den er fra 1953. Jeg er så retro!
Den handler om en jente som må late som om ho er en gutt!
Det sies at den inspirerte til senere titler som Rose of Versailles og. Utena, som jo også handler om jenter som kler seg ut som gutter.
Også har jeg kjøpt den nyeste Haruhi-boka, som jeg er så treg til å lese at jeg fremdeles driver på den andre boka.
Det er sånne bøker med bare tekst inni seg!
Og mens vi holder på, tar vi med hva vi kan vente i november av dvder!
Det er en stund siden jeg bestilte det.
Den andre og siste del av Squid Girl.
Squid Girl er ganske gøy på en måte.
Sound of the Sky.
Jeg er så fancy at jeg ikke vet hva det er for noe.
Men det ser fancy ut på coveret.
Også er den laget av kule folk. Også er den sånn passe lang, sånn at jeg kan se hele greia i 1-2 sitter.
Starship Operators!
Den handler om noe sånt som at det blir erklært krig mot hjemplaneten deres. Hjemplaneten overgir seg med en gang. Men personene i serien bestemmer seg for å starte sin egen krig. De blir sponset av et tv-selskap, så de blir en del av sitt eget reality-program.
Jeg har hatt planer om å kjøpe den i en evighet.
Andre og siste del.
Jeg har sett 1 episode.
Det er noe skolegreier.
K-On! 4
Fjerde og siste del.
Så har vi selvfølgelig "K-On!!" med to uttropstegn, som sikkert kommer senere.
K-on! er gøy. Veldig gøy. Også er den animert av Kyoto Animation, så det er også ganske så bra animasjon.
Full Metal Panic: Fumoffu.
Jeg liker Full Metal Panic.
Fumoffu er Kyoto Animation's aller første serie.
Kyoto Animation er ganske så populære fordi de har så fancy animasjon.
Fumoffu kutter ut alt det seriøse, og har en hel serie med bare morsomme ting istedenfor.
Full Metal Panic: The Second Raid
Full Metal Panic ble plutselig mer seriøst og dramatisk!
Også animert av Kyoto Animation!
Mye Kyoto Animation i november.
Også til slutt!
BOMBOMBOMBBOMBOMB!
Den nye Makoto Shinkai-filmen! "Children who chase lost voices from deep bellow". Han har kronglete titler på filmene sine.
Det er en historie om en jente som blir med læreren sin (som også er en farsfigur for henne) til en annen verden, og forsøker å gjenopplive hans døde kone eller noe slikt.
Jeg gleder meg til denne filmen. Dårlig med episke eventyrfilmer i år.
