søndag 13. november 2011

Jeg får ikke sove.

Jeg får ikke sove.
Det er fordi jeg en dag fikk vondt i hodet. Jeg bestemte meg for å legge meg fordi jeg hadde vondt i hodet.
Og vips, så var døgnet snudd!
Fordi jeg er litt usikker på om jeg er trøtt eller ikke, så gidder jeg ikke se på noe heller.
Spiller jeg, blir jeg bare hypnotisert til å være oppe kjempelenge.

Så istedenfor skal jeg blogge om ting som er kult!


Roujin Z er kult!
Det er en sånn gammel direkte-på-video-film. Sånne filmer er nesten alltid kule.
Det er en film om en hjemmepleier, som i starten av filmen tar seg av en gammel mann. Det begynner med at han har tissa på seg.
Han skal bli en del av et prøveprosjekt, hvor gamle mennesker skal tas vare på av en helautomatisk maskin.
Ting går galt etterhvert, da maskinen blant annet forsøker å kontakte hjemmepleieren via fax med rop om hjelp.
Dermed forsøker den unge hjemmepleieren og en gjeng andre studenter å hjelpe den gamle mannen, mens firmaet som lager maskinen mener det bare er tull. BOMBOMBOMBBOM!

Trailer!




Perfect Blue.


Perfect Blue er også kult.
Den skremte meg forferdelig første gang jeg så den! Men jeg blir ikke skremt av slike teite ting nå lenger.
Den handler om et pop-idol, som slutter karrieren for en skuespillerkarriere.
Men hun blir stalka av en fan, som slett ikke er glad for at hun sluttet!
Han har en nettside om henne, som utgir seg for å være dagboken hennes.
Hun synes siden er morsom i starten, men så begynner siden å få litt for mye informasjon om henne etterhvert, som om noen overvåker henne!
Folk dør. Etterhvert begynner hun å miste grepet på virkeligheten og blir litt gal, og alle blir forvirret om wtf som er virkelig og ikke virkelig.

Perfect Blue er Satoshi Kon's første film. Han er en av de store! Han døde av kreft i fjor. Hans aller siste film blir likevel til, fordi han regisserer den selv om han er død, fordi han la igjen instrukser!
Alle filmene hans har til felles at de blander virkelighet og fantasi.
Det er også en live-action versjon av filmen, men alle synes at Satoshi Kon's versjon er best.



Pom Poko

Pom Poko er så utrolig sjarmerende!
Jeg legger merke til at mange liker Pom Poko minst av alle Ghibli-filmer, men jeg synes det er en av deres beste!
De store klumpene der er faktisk kjønnsorganene deres.

Her har de dratt "pungen" sin slik at de kan bruke den som fallskjerm! Jeg finner det veldig fasinerende.
Jeg elsker Pom Poko! Av en eller annen grunn er Siri skeptisk til denne filmen, tross at det faktisk er en Ghibli-film.

Den handler om vaskebjørner med gigantiske tisselasser.
Vaskebjørnene forsøker å få jaget bort menneskene med magien sin, fordi de har tenkt å bygge Tokyo i skogen deres.
Av en eller annen grunn minner den meg om sånne gamle rett-på-video filmer. Men det er en kinofilm, og den har kinokvalitet.
Jeg synes den er kjempebra. Jeg liker den bedre enn Totoro. Mange sammenligner den med Tororo.
Egentlig så ligner den ikke på Totoro i det heletatt.






Paprika


Det er den siste filmen Satoshi Kon regisserte før han døde.
Jeg synes det er hans beste også.
Mange liker Millennium Actress best, men jeg liker Paprika best.
Amerikanerne holder på å lage en live-action-versjon av Paprika. Jeg føler at det er en amerikansk versjon av alt i hele verden. Det var en del snakk om at Inception var en rip-off av Paprika, etter at traileren for Inception kom. Men filmen skal visstnok være ganske ulik Paprika, sånn bortsett fra traileren jeg ikke har sett. Men regissøren har faktisk basert en av personene i Inception på hovedpersonen i Paprika, så litt inspirasjon var det jo.

Den handler om en drømmemaskin man putter på hodet, som skal brukes i psykiatrien eller noe sånt.
Det er en ganske så drømmete film, som blander sammen virkelighet og fantasi, akkurat som alt annet fra Satoshi Kon. Paprika er ganske så kult.

Og nå er jeg kanskje trøtt nok til å sove!

Klokken er halv seks.
Noen gikk på do. Jeg kan ikke pusse tennene, og jeg kan heller ikke tisse. Men jeg gidder ikke vente på do, så jeg legger meg bare. Jeg er også litt sulten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar