Siri synes jeg skal blogge

Siri synes jeg skal blogge mer.
Nå skal jeg blogge.




I det siste har jeg altså lest litt mer sånne Osamu Tezuka-greier.
Som jo alle vet, var Osamu Tezuka mannen som kalles for tegneserieguden og slikt.
Han regnes ofte som japans svar på Walt Disney. Han styrte tegnefilmselskapet Mushi, som var en av pionerene innen japansk tv-animasjon.
Egentlig så syntes jeg Osamu Tezuka var litt bæsj før, men jeg synes han er ganske så kul nå.

For litt siden leste jeg ferdig Apollo's Song, som jo var ganske så brukbar.



Apollo's Sang handler om en fyr går rundt og dreper dyr. Dyrene er ganske Disney-aktige og viser mye følelser før de blir drept av hovedpersonen, så det virker litt slemt, når han kaster en stor stein på de søte små dyrene med Disney-øyne.
Det som trigger hans anger, er altså dyr som er kjærestepar. Hovedpersonen i Apollo's Sang hater kjærlighet så mye, at han dreper alle dyr som er kjærester.
Han er på et psykiatrisk sykehus, hvor de bekymrer seg for at han skal begynne å drepe mennesker også, og legen bestemmer seg for å bruke noe slags elektrisk terapi for å kurere ham. Så drømmer han om en slags rar statueting som forteller at han skal straffes til evig tid, ved at enten han eller hans elskede kommer til å dø om og om igjen til evig tid.
Så får vi massevis av historier, som bringer oss til andre verdenskrig, til fremtiden og litt av hvert, hvor han forelsker seg i en jente som ser lik ut i hver historie.

Som jeg har sett i det meste av Osamu Tezuka, er det en del pupp her.
I følge av hva jeg lest på wikipedia, er denne laget i en tid hvor det nettopp hadde blitt greit å vise pupp, også hadde de begynt med seksualundervisning og slikt.
Egentlig så føles det litt som om Apollo's Sang er seksualundervisning.
Den starter opp med en slags prolog, hvor et veldig stort antall menn (sædceller), løper etter en dame med gjennomsiktig kjole. Bare en av de overlever, og det er mannen som først rører ved dama.
Så dannes det et egg, hvor celler deler seg inni egget. Så får vi forklart litt hvordan barn blir til.

Etter Apollo's Song, leste jeg en annen Osamu Tezuka-ting.
Den het MW.

MW er en thriller om en Prest og en annen mann, som kjenner hverandre siden de var mindre.
Et problem er at vennen til presten er en psykopatisk morder (Han er også transvestitt).
Også denne er ganske mye mer seksuell enn man skulle tro fra "Japans Walt Disney".
Homoerotiske scener i massevis!
Jeg synes vennen til presten er ganske slem.
Jeg synes Tezuka-thrillerne har litt til felles med Naoki Urasawa-ting kanskje.



Jeg har begynt på nok en Osamu Tezuka-ting.
Ayako.

Jeg bare kopierer fra wikipedia jeg.
The story is about a post-World War II Japanese family, the Tenge, who have to cope with economic and family tensions while the country is under reconstruction led by General Douglas MacArthur.


Det hørtes ganske så historisk og politisk ut.

Se!
Spennende kamerautstyr!


I morra får jeg kanskje noe kult i posten, kanskje.

Den store 200mm-testen!

I dag har jeg testet alle mine objektivlinseting på 200mm, for å se hvilken som er skarpest!

Med i testen:

Vivitar 70-210mm f3.5 Series 1 (Tokina-versjon)
Vivitar 70-210mm f4.5 (Kobori)
Nikkor-Q 200mm f4
Nikkor AF-S 70-300mm f4.5-5.6
Tamron 18-270mm f3.5-6.3

Testbildene er av dette flotte bordet (Dette er tatt med Tokina-Vivitaren)

Jeg har så croppet (klippet) ut midten av bildet, slik at vi kan se nærmere på kvaliteten. Altså 100% crop(Zoomet helt inn, så vi ser pikslene).

Alle bildene er testet med blender f5.6, med lukkertid på 1/500s. Bortsett fra på Tamron, som måtte ha blender f6.3

Vivitar 70-210mm (Tokina).

Vivitar 70-210mm (Kobori)

Nikkor-Q 200mm

Tamron 18-270mm

Nikkor AF-S 70-300mm




Bilde nr 1(Tokina):

Her ser vi at det er et ganske så mykt bilde på dette veldig populære objektivet. Den viser en veldig lignende skarphet som Tamron 18-270mm, og det skulle man vel ikke tro.

Bilde nr 2 (Kobori):

Her ble det ganske bæsj.
Bare se på de lilla blødningene i bildet (CA), og de forsvunnede detaljer!
Kobori er virkelig litt bæsj.


Bilde nr 3 (Nikkor-Q 200mm)

Jeg digger dette objektivet. Det er fra tidlig 70-tallet, og er skarpere enn skarpere skarp!
Det er også massevis av dem ganske billig på ebay.


Bilde nr 4 (Tamron 18-270mm)
Veldig lik Tokinaen. Tokinaen er marginalt skarpere, hvis jeg flikker de frem og tilbake i fullskjerm.

Bilde nr 5 (Nikkor AF-S 70-300mm)
Ganske så skarp, men ikke like skarp som Nikkor-Q!


I rekkefølge likte jeg best:

Nikkor-Q 200mm
Nikkor AF-S 70-300mm
Vivitar 70-210mm (Tokina)
Tamron 18-270mm
Vivitar 70-210mm (Kobori)



Og det var min fantastiske 200mm-test! Var den ikke kul?

Vivitar 70-210mm har jeg fått.

Den har jeg fått i posten etter at vi kom tilbake til Danmark.

Jeg liker å kjøpe gammelt kamerautstyr på ebay. Særlig når min nye D7000 faktisk virker automatisk med dem, i motsetning til D90.

Jeg har også fått en Nikkor-Q 200mm f4 og en Nikon 300mm f4.5 Ais (Ikke ED)

Jeg har fått 2 versjoner av Vivitar 70-210mm.

Den første på bildet er av de første "Series 1"-typene, som er den mest ettertraktede typen.

Mitt serienummer starter på 37, som vil si at den er laget av Tokina. Den andre versjonen av Series 1. Den er produsert i 1984 i følge denne siden: http://www.robertstech.com/vivitar.htm

Det finnes en hel haug av forskjellige versjoner av denne. Først hadde jeg forsket for lite, og kjøpte en mindre ettertraktet versjon.

Så her har jeg laget en fantastisk liten linsetestsammenligning!

Alle bildene er tatt håndholdt av meg.

210mm @ f3.5

210mm @ f5.6

210mm @ f8

Som vi alle ser, så er den ganske bæsj på f3.5.

På f5.6 ble den litt kulere, men fremdeles litt bæsj.

På f8 er den skarp nok til å brukes.

Og slik ser den ut i 70mm f3.5:

Den ser alltid litt drømmeaktig og tåkete ut med blenderen på f3.5.

Så noe særlig imponert over den ble jeg egentlig ikke.

Så går vi over til typen superduperduperbillig å finne på ebay.

Serienummeret starter på 77, og jeg har ingen anelse om hvem som har laget den. Denne versjonen er trolig fra 1986. Blenderen starter på 4.5 her, så det blir ingen tester i 3.5.

  F4.5

F5.6

F8.

Og voila! De ser egentlig ganske like ut på f8. Men jeg liker Tokinaen bedre på stor blender. Det er en mer behagelig mykhet på Tokina.

Så valge jeg å ta med denne i testen.

Nikkor-Q 200mm F4.

Min versjon er fra 1971-1973.

Da jeg ikke klarte å fokusere på den samme blomsten fordi den var for nær, tok jeg bilde av en annen blomst.

F4

Den er helt skarp på f4!

Den er bra den!

F8

Den er selvfølgelig skarpere enn skarp på f8 også!

300mm var også ganske så kul, men det får vente til en annen gang... kanskje.

Nå er jeg på båten til Danmark.

Her skal jeg sitte til klokka kvart over 12. Nå er den 10 over 9.
Det er ganske så kjedelig. Men det er gratis nett her!
Jeg har ikke sovet i natt, ettersom jeg overnattet i en kjørende bil.
Jeg klarer ikke å sove i bilen.
Siri har akkurat fått streetpass. Min 3ds er borte vekk. Jeg håper den ikke datt ut av bilen på en rasteplass.
Akkurat nå så okkuperer vi 3 bord. Vi hadde egentlig 4, men vi fant ut at vi kunne klemme oss sammen litt.

Så gadd jeg ikke blogge mer.

I dag drar vi til Danmark, og jeg har kjøpt et nytt kamera.

Dette er kanskje det siste blogginnlegget jeg kan skrive på 2 uker!
I dag skal vi kjøre bil hele natta. Det er litt kjedelig.


Ettersom vi har det litt småstressa, gidde jeg ikke skrive så mye, tror jeg kanskje.

Jeg har kjøpt meg et nytt kamera. Nikon D7000. Den er ganske så kul, ettersom jeg slipper å gjette eksponeringer på de manuelle kameralinsene mine. Det var det som fristet meg mest.
Kameraet har også mulighet for ganske ekstreme iso-verdier.

Dette bildet er tatt med en isoverdi på 25 600. Altså kunne jeg ta et bilde med lyset slått av, uten blits!
Men det blir ganske kornete da. Men det er brukbart helt opp til iso 6400, som jo også er vanvittig høyt.

Dette er Zora med iso 6400.

Samyang-fiskeøye med automatisk eksponering!

Ettersom blitsen faktisk fungerer på det nye kameraet, kunne jeg sette den på kommandomodus, og så forsøke jeg meg på litt makro igjen.

Et fluehode som ligner på en veps! Kanskje det er en slags veps?

En most mygg!

Fingeren til David!

Fritz er ganske søt.
Det er mye kulere å fokusere med manuelle linser på D7000. Det er en pil som viser hvilken vei jeg skal dreie fokusringen. På D90 var det bare en teit, litt ubrukelig prikk.

Kameraet har også en mye bedre video-funksjon. Det har til og med kommet en dedikert videoknapp på kameraet. Det er jo ganske kult.

Snart skal vi kjøpe Zelda til 3DS. Det er også ganske kult.

I dag dro vi til glomma for å se på vannet.

Men først gjorde jeg andre ting.

I dag så jeg en flue, som hadde noe rart i munnen.

Alle synes den er litt mystisk. Bittelittegranne før bildet ble tatt, så hadde den faktisk ikke noe i munnen. Blåser den bobler? Spytter den en vanndråpe inn og ut av munnen sin?

Etterpå fikk jeg lyst til å forsøke meg litt på supermakro igjen.

Mellomringer, en 105mm makro og en 35mm teipet baklengs med svart teip.
Dette fører til at hele bildet dekker 4mm. Med bare makroen, dekker det 2cm. De trådløse blitsene mine har sluttet å fungere, så det er blitt ganske utfordrende å ta brukendes bilder. Man må ha enten mye sol, eller på en eller annen måte speile blitsen mot objektet.

Kulepennspiss.

Løv.

Gress.


Desverre fant jeg ingen døde insekter å ta bilde av. Uten blits blir det nesten null dybdeskarphet, og det er jo litt teit. Men det er første gang jeg fikk til så stor forstørrelse.



I dag dro vi til glomma for å se på det brune vannet. Grunnen til at det er brunt, er at det er mye vann.
Det startet med at jeg sa til Siri at vi skulle dra for å se på vannet. Ganske så overraskende, så hadde både Siri og Stine lyst til å dra til leiret.

Dette er soppen. Det er et av de store landemerkene i Elverum.
De nye hvite prikkene skal visstnok ikke være like fine som de gamle, i følge Siri.

Rett etter soppen, satt det en trubadur. Han spillte på gitaren sin.
Jeg ventet til jeg var langt unna han, for så å zoome inn på han.

Se så mye vann det er! Også er det brunt!
Siri virket mer begeistret over fargen enn vannmengdene.

Her står Stine i telefonkiosken.
Hver gang ho putta i mynter, så spytta den det bare ut igjen.
Grunnen til at ho tok i bruk telefonkiosken, var at det var vanskelig å få tak på David gjennom alle mobiltelefonene våre.

Ved denne beninstasjonen satt vi en liten stund, fordi Stine skulle ringe til David.
Så gikk vi tilbake til gamlebrua, for Stine hadde avtalt å møte han der.

Der kommer David.
Alle ble overrasket over at han syklet.
Så dro vi til Rimi. Dette var fordi Stine var tørst.

Undergangen til Rimi er ganske fargerik.

Jeg kjøpte meg en is.
Jeg kjøpte også 2 juicer jeg ikke hadde sett før.
De het "Cloudy Apple" og "Stormy Orange" eller noe slikt. De hadde ekstra mye gugge, så de skal smake mer fruktete.
Jeg syntes at Eplejuicen smakte og luktet noe merkelig. Det syntes de andre også. Mamma synes den smakte kjempegodt. Jeg synes også den er kjempegod, etter at Mamma sa at den var kjempegod.

Dette er sigaretten til Stine.

Stine likte denne blomsten.

Siri og David fant en remse med grønne og svarte klistremerker på bakken.
Siri putta dem i ansiktet sitt.

Etterhvert kom det klistremerker litt over alt.

Her setter David et klistremerke på en bæsj.

Klistremerke på en bæsj.

Kjempefancy, superbredt bilde, men som ble noe lite på picasa.

Mange har små figurer i hagen sin. Jeg lurer på hvorfor vi ikke har en figur i hagen vår.

Egentlig så har vi en figur i hagen vår.

Men den er egentlig Anne sin.

Inni den, så bor det massevis av maur. De har også tatt med seg egg inn dit.