Siri synes jeg skal blogge

Siri synes jeg skal blogge mer.
Nå skal jeg blogge.




I det siste har jeg altså lest litt mer sånne Osamu Tezuka-greier.
Som jo alle vet, var Osamu Tezuka mannen som kalles for tegneserieguden og slikt.
Han regnes ofte som japans svar på Walt Disney. Han styrte tegnefilmselskapet Mushi, som var en av pionerene innen japansk tv-animasjon.
Egentlig så syntes jeg Osamu Tezuka var litt bæsj før, men jeg synes han er ganske så kul nå.

For litt siden leste jeg ferdig Apollo's Song, som jo var ganske så brukbar.



Apollo's Sang handler om en fyr går rundt og dreper dyr. Dyrene er ganske Disney-aktige og viser mye følelser før de blir drept av hovedpersonen, så det virker litt slemt, når han kaster en stor stein på de søte små dyrene med Disney-øyne.
Det som trigger hans anger, er altså dyr som er kjærestepar. Hovedpersonen i Apollo's Sang hater kjærlighet så mye, at han dreper alle dyr som er kjærester.
Han er på et psykiatrisk sykehus, hvor de bekymrer seg for at han skal begynne å drepe mennesker også, og legen bestemmer seg for å bruke noe slags elektrisk terapi for å kurere ham. Så drømmer han om en slags rar statueting som forteller at han skal straffes til evig tid, ved at enten han eller hans elskede kommer til å dø om og om igjen til evig tid.
Så får vi massevis av historier, som bringer oss til andre verdenskrig, til fremtiden og litt av hvert, hvor han forelsker seg i en jente som ser lik ut i hver historie.

Som jeg har sett i det meste av Osamu Tezuka, er det en del pupp her.
I følge av hva jeg lest på wikipedia, er denne laget i en tid hvor det nettopp hadde blitt greit å vise pupp, også hadde de begynt med seksualundervisning og slikt.
Egentlig så føles det litt som om Apollo's Sang er seksualundervisning.
Den starter opp med en slags prolog, hvor et veldig stort antall menn (sædceller), løper etter en dame med gjennomsiktig kjole. Bare en av de overlever, og det er mannen som først rører ved dama.
Så dannes det et egg, hvor celler deler seg inni egget. Så får vi forklart litt hvordan barn blir til.

Etter Apollo's Song, leste jeg en annen Osamu Tezuka-ting.
Den het MW.

MW er en thriller om en Prest og en annen mann, som kjenner hverandre siden de var mindre.
Et problem er at vennen til presten er en psykopatisk morder (Han er også transvestitt).
Også denne er ganske mye mer seksuell enn man skulle tro fra "Japans Walt Disney".
Homoerotiske scener i massevis!
Jeg synes vennen til presten er ganske slem.
Jeg synes Tezuka-thrillerne har litt til felles med Naoki Urasawa-ting kanskje.



Jeg har begynt på nok en Osamu Tezuka-ting.
Ayako.

Jeg bare kopierer fra wikipedia jeg.
The story is about a post-World War II Japanese family, the Tenge, who have to cope with economic and family tensions while the country is under reconstruction led by General Douglas MacArthur.


Det hørtes ganske så historisk og politisk ut.

Se!
Spennende kamerautstyr!


I morra får jeg kanskje noe kult i posten, kanskje.