Oslotur

Da har jeg kommet tilbake fra osloturen vår, og kameraet har begynt på 1 igjen etter å ha kommet til DSC_9999.
Dette betyr at jeg har tatt over 10.000 bilder med kameraet mitt.
Første stopp er frognerparken, en gigantisk park med plass til en hel by!

 Først gikk vi til herregådskroa for å spise mat. Jeg tok et slags italiensk smørbrød (inneholdt tørkede tomater) som bestod av blant annet tørre osteskiver som het "pesto", en myk og bløt liten osteklump, salat, en type lagret skinke og en liten kopp med hvitløksmajones. Til drikke hadde jeg et glass Solo.
Stine spiste et rekesmørbrød.
Siri spiste en salat som lignet veldig på min mat bare at det var mindre brød og uten majones og bløt osteklump.
Etter at vi hadde spist gikk vi for å se på statuene i vigelandsparken, men så oppdaget Stine at hun hadde mistet linselokket til kameraet. Vi sendte Tore tilbake for å lete etter linelokket mens vi vandret sakte mot statuene i vigelandsparken.
Etterhvert kom Tore tilbake, og han hadde funnet linselokket!
Så kunne vi gå videre til vigelandsparken.

Her har vi sinnataggen, en veldig populær attraksjon som folk står i kø for å ta bilde av.
Siri synes sinnataggen er mye mindre enn hun trodde.
Ved siden av sinnataggen står en mindre populær statue, muligens fordi den bare står der som en dukke uten å gjøre noe.

Så gikk vi rett til monolitten som er tårn som ligner på en stabel mennesker.

Når vi først kom til vigelandsparken var det massevis av turister der, men de var vekk etter at vi hadde spist.

Se så knadd det var!


Så gjorde vi ikke stort mer på vigelandsparken.
Siri og Stine var litt trege med å komme seg ned, så jeg tok et bilde av dem.

Etter vigelandsparken dro vi til teknisk museum.

På teknisk museum var det sånn passe gøy. Det skulle vært enda flere knapper å trykke på. Noen av knappene fungerte ikke engang!

Først gikk vi inn i en avdeling som skulle passe best for voksne.
Denne avdelingen handlet om gasskammere under andre verdenskrig.
Det besto av plakater med tekst her og der, og noen gjenstander man kunne se på, som en tom boks som har inneholdt gift.
I midten var det utstilt massevis av urner og en haug med skosåler.
Det var også en benk der, hvor en stemme fortalte om gassingen.
Siri og Stine synes det var svært interessant.

  På bildet ser vi Siri høre på stemmen som forteller om gassing, der satt hun mesteparten av besøket i gasskammeravdelingen, mens Stine gikk rundt og leste.


Etter gasskammeravdelingen gikk vi til enavdeling med gamle musikkspillere, som grammofoner osv.
Vi så en slik LP-spiller bestefar har der.
Vi kunne også spille musikk i et eget rom der.

Det var også en merkelig elektronikating som lager lyder når går nær den.

Etter det gikk vi til en slags aktivitetsavdeling.
Der kunne vi blant annet få en ball til å sveve i lufta, høre sin egen stemme gjennom et kjempelangt rør og sykle for å få lys i lyspærene.
Det var også en tøff ting hvor man konkurrerer med hjernekraft! 
Det går ut på at man skal slappe av mest mulig for å sende ballen til motstanderen.

Etterpå dro vi i en tidsmaskin på jakt etter et hjerte. 
Hele greie var ganske teit.

Først kom vi inn i et rom med vifter som blåser på oss sammen med et videobilde av oss selv, så kom vi til en automat hvor vi kunne kjøpe et hjerte, så var vi ferdige. 
I det siste rommet var det videoovervåkning over de tidligere rommene, så Siri og Stine hadde det morsomt med å gå tilbake for at jeg skulle se dem på skjermen. 

Så gjorde vi for det meste vanlige museumsting. 
Siri en datamaskin med facebook på.

Utenfor museet var det en gjeng småfugler som koste seg i sanda.
Siri synes dem var så søte at jeg måtte filme dem.

Så dro vi på shoppingtur!


Jeg hadde ikke så veldig lyst til å shoppe, så jeg ble med mamma.
Men siden det ikke er noen steder å sitte i Oslo, bestemte vi oss for å oppsøke Siri og Stine igjen.
De var på bodyshop, en butikk for folk som liker litt sånn mørk musikk som HIM og Black Sabbath osv.
Der har de massevis av dingser relatert til mørke band, men jeg tror ikke de har cder der.
Etterpå gadd ikke jeg og mamma å bli med lenger, så vi gikk tilbake for å finne sted å sitte.
Når vi hadde kommet oss tilbake til der vi var tidligere, fikk vi telefon om at de måtte ha følge inn i en butikk, så vi måtte gå heeeeeeeele veien tilbake.
Butikken de skulle på viste seg å være en butikk ved navn "Neo Tokyo", som selger kjempedyre ting fra Japan, som for eksempel en fantaboks med druesmak til 40 kroner.

 Siri ser på klær på Neo Tokyo.

Siri kjøpte seg en tegnefilmplakat av en serie som het "Gurren Lagann", også kjøpte hun en pokemonkapsel som inneholdt en liten plastdings til å henge på vesker og slikt til en pris av 30 kroner.
Plakaten var ikke så dyr, den kosta 129 kroner, men den var kjempestor og var laget av stoff.
Pokemonkapselen hadde en noe spesiell betalingsmetode, som gikk ut på at man måtte kjøpe japanske yen i kassa, for så å bruke dem i automaten for å få en pokemonkapsel.
 30 kroner for 400 yen, noe som ikke er så verst ifølge valutakalkulatoren som sier at 400 yen er 28 kroner og 73 øre.

Etterpå dro vi på et asiatisk spisested hvor jeg spiste en rett som het "Pang Pang Chicken".
Stine spiste også Pang Pang Chicken, men det var desverre ikke nok til Siri, så hun tok en Malaysia Chicken.
Maten var sånn passe, smakte gryterett med basmatiris.

Jeg handlet litt også.
Jeg var innom Gamestop for å kjøpe spillet Dragon Age for 250 kroner.
Siri har nemlig klart å kjøpe en tilleggspakke istedenfor selve spillet, så jeg kjøpte spillet.

Så skulle Siri og Stine shoppe mer, så jeg og mamma dro på leting etter et sted å sitte.
Denne gangen fant vi faktisk en benk i "sentrum" av kjøpesenteret.
 Da tok jeg bilde av de nye skoene mine jeg kjøpte i Danmark.

De kostet 199 kroner tror jeg. De var på tilbud, og kostet litt mye før ifølge mamma.
 

 Etter hoppingturen dro vi for å se den nye holmenkollen.
 Det så ganske uferdig ut, og mamma synes den er litt styggere enn den gamle.

Og slik ser det ut under holmekollen.




Nå tordner det veldig voldsomt ute, og Stine forteller at hun er redd. Jeg og Siri synes også det er litt skummelt.