Fremkalle på papir!

Blogger ser plutselig litt merkelig ut etter at jeg kom hjem fra Oslo.
Det ser litt sånn rart, kaldt, minimalistisk og mobiltelefonaktig ut.
Kanskje den fungerer enda bedre i Android enn den forrige versjonen, kanskje, kanskje?

I dag hentet jeg to pakker på posten med fremkallingsutstyr. Så nå kan jeg fremkalle bildene på papir!
Ettersom jeg ikke er så fancy at jeg har en forstørrer, må jeg kontaktkopiere bildene fra et storformatskamera for at det ikke skal bli bittebittelite.

Istedenfor koppen, har vi her 3 små baljer.
En for fremkaller, en for stopp, en for fix.
Det går mye fortere enn å fremkalle film. Dessuten kan man faktisk se at bildet dukker opp, som på et polaroidbilde. 45 sekunder i første balje, 10 sekunder i neste, og til slutt 2-5 minutter i den røde balja.
Man kan også massefremkalle med massevis av bilder oppi balja om gangen, men det tør ikke jeg prøve meg på enda.

Aller først må jeg eksponere filmen på papiret.
Da skal man liksom ta tiden, men jeg bare teller inni hodet mitt.
Det er bare snakk om rundt 10 sekunder eller noe sånt.
Jeg bruker glass fra en bilderamme fra Europris for å holde filmen flat.

Denne mørkeromslampa er egentlig rød, men mobilen min tror den er rosa.
Papiret reagerer ikke på rødt, så jeg kan ha et svakt rødbelyst rom.
Uten lys ville det være svært så vanskelig.
Egentlig så ser man ikke så mye med denne lampa.
Hvis jeg skrur av toppen, så kan jeg bruke den til å eksponere bildene på papiret. Ganske så fancy!

Dette er mine første forsøk.
Jeg har brukt 8 av 100 ark.

Jeg liker å fremkalle papir.
Det er gøyere enn både ristekoppen og skanneren.
Men det er litt kjedelig å rydde opp etterpå.

Geocaching

I dag har jeg vært på geocachetur helt alene.

Zora og barna hadde lyst til å følge etter meg, men jeg forta meg så de ikke fulgte etter meg.

588 meter til cachen!
Den første cachen klarte jeg ikke finne, selv om jeg lette ganske mye.

Av og til er cachene på ganske tungvinne steder.
Her kryper jeg på magen inni en trang tunnel.
Det var både kaldt og vått.

Det var også en cache ved fiskestedet.

Her spiser jeg sjokoladen min etter at jeg tok fiskestedcachen.
Det var en Kex-sjokolade.

Etterpå satt jeg litt på benken.
Jeg lurte på om jeg skulle gå et par kilometer til, eller om jeg skulle gå hjem.
Jeg valgte å gå hjem.
Det var et lurt valg, for det var middag da jeg kom hjem.

Dessuten så frista det ikke så mye å vandre videre oppover denne veien.
Skumle lastebiler kjører kjempefort forbi bare 1 meter unna.

Jeg valgte å gå skogsveien hjem igjen.

I skogen er det mye spor og bæsj.

Jeg fant også en slags bunkerlignende undergrunnsbolig.
Inni der var det et bord med hull i.

Klær. Jeg lurer på hvorfor det er så mye klær på gulvet.

På gulvet lå det massevis av patronhylser.

Det var også massevis oppi grillen, og en oppå.

Her har det nok vært noen skyteglade mennesker.

Arax 60 custom design

Fin?

Fancy smultringer.

Se! Fancy smultringer!

Ingen streetpass fikk jeg.

I dag var vi i charlottenberg.
Ingen streetpass fikk jeg. Jeg tror det var fordi det nesten bare var veldig gamle mennesker der i dag.
Muligens fordi vi dro på en ukedag.
Ikke en gang Gamestop hadde streetpass til meg, noe som var rimelig teit.

Kid Icarus Uprising fikk jeg i dag!

Se så stor boks!

Inni den store boksen var det en liten boks.

Se! Det er massevis av bilder inni den lille boksen!

Det fulgte med et stativ, som visstnok skal gjøre det mer behagelig å spille.
Jeg har ikke prøvd å spille med stativ, for da må jeg ha et bord.

Det fulgte også med en pakke med sånne augmented reality-kort.


Spillet er laget av han samme fyren som lagde Kirby og Super Smash, og det er jo ganske kult.
Menyene i spillet ligner på Super Smash.
Jeg har tatt de 2 første brettene tror jeg. Muligens de tre første. Husker ikke helt.
Spillet har ganske mye dialog samtidig som jeg spiller. De snakker og de snakker og de snakker.
Jeg liker dialogene.
Den tar seg ikke selv så veldig seriøst, og de er for eksempel klare over at det forrige eventyret deres var i 2d.

Hver bane starter som et sånt romskipskytespill ala Starfox, R-type, Twinbee, Xevious og slikt.
Jeg liker ikke sånne spill.
Andre del av brettene foregår på bakken, ettersom Pit ikke kan fly så lenge.
Der er det bittelittegranne utforskning med skattekister og slikt, også kommer vi til en boss.

Enkelte anmeldere, som for eksempel han på nrk, sier at spillet har elendige kontroller. Men det er bare bæsjesnakk fra mennesker som vil at spill skal spilles av seg selv.
De kan bare gå og se en film eller noe.

Det er også streetpass på spillet, men desverre er folk teite nok til å ikke ha 3dser i Elverum.
Iallefall ikke som de tar med seg ut.

Jeg synes spillet er litt fancy hittil. Jeg nynner på Kid Icarus-melodien inni hodet mitt.

Av andre nyheter:

Et nytt Atelier-spill! Til Vita!
Atelier Ayesha.
Så det tyder på at Gust fremdeles lager kule ting, selv om de ble solgt ut til noen som skulle bruke dem til å lage Facebook-spill.
Jeg liker Atelier-spill.
Spillet handler om at ho med det mørke håret har forsvunnet, også leter ho med det blonde håret etter ho.
De er søstre.
Ho blonde er den personen man styrer.
Og se! det er et bittelite bilde av Puella Magi Madoka Magica i hjørnet!

Pakker i dag!

Fotoalbum, nærfocuslinse til Instax Mini-kameraet mitt, tusjer og en haug med Instax Mini-film.
Så nå har jeg endelig et sted å gjøre av intax-bildene mine!

Tusjer! Kjempekule tusjer! Man kan bruke dem over alt! Miffy Pen!

Se! Jeg tusja neglene mine!

Se! Jeg tusja kameraet mitt!

Se! Jeg tusja Vitaen min!

Du kan kjøpe dem her:
http://www.ebay.com/itm/250866218539?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1497.l2649#ht_3585wt_952

Kjempekult!

Bilder av folk jeg ikke kjenner.

I går natt fremkalte jeg bilder av fremmede mennesker.
I min Kiev 19, som ble kjøpt av grizzly33bear på ebay, inneholdt en film.
Ettersom den var ganske ødelagt, tok jeg den med på do og putta den nedi en boks.
Egentlig er det sånn E6 lysbildefargefilmting. Men jeg fremkalte den i de flotte sorthvittkjemikaliene mine.
Ettersom jeg allerede hadde åpnet baksiden av kameraet var bildene i varierende stand.
Kombinert med at det egentlig er fargefilm, som gjør at det er brun gugge i veien, var det ganske slitsomt i det heletatt å få noe bilder ut av det. Skanneprogrammet så ingen bilder, så jeg måtte magisere den frem ved hjelp av Gimp.
Filmen har badet sammen med en iso400-film, som jeg skulle presse til 3200. Dermed lå den og badet i 18 minutter i DD-X sammen med den.
Trolig er det bilder av noen russere på 80 eller 90-tallet.

Og det var et utvalg av bilder av folk jeg ikke kjenner.
Spennende?

Strikken datt ikke av!

Se!

For første gang klarte jeg å ha 4 filmer oppi der på en gang uten at strikkene datt av!
Jeg var ekstra forsiktig med omvendingene, også ble det bilder uten riper!

Macro!

Pakker i dag.

Film til mitt store kamera. Iso 400 er nok bedre håndholdt enn Iso 100-filmen min.

Dette er en Fujinon W 150mm f5.6 til mitt store kamera.
Jeg kjøpte den utifra frustrasjon over at den som satt på var så seig. Men nå fungerer den jo.
Denne er litt mer moderne enn den som satt på fra før. Den er sannsynligvis fra en eller annen gang på 80-tallet. Multicoating og greier.
Den har standardtilkobling til blits, og ikke en teit og rar 50-tallskontakt.
Mekanikken er silkemyk og stille, istedenfor de litt mer mekaniske lydene fra den gamle.
Utifra tester jeg har lest, så er den dobbelt så skarp. Men det er nok ganske begrenset av skanneren min uansett.
Men det kuleste er at bildesirkelen er mye større! Jeg kan nå vippe den uten at jeg bunner linsa!
Også kan den stoppes helt ned til f64! Kult!