Thomas ser K-on! og Eden of the East: The King of Eden på bluray.

Jeg er så kul. Jeg blogger alt jeg ser på i dag.

"K-on!" er en ganske så kul serie. Den er også gitt ut på gode, gamle måten. Før finanskrisen var faktisk japanske tegnefilmer ganske så dyre, og man fikk bare 4 episoder pr DVD. Egentlig så liker jeg gamlemåten best, for da kommer jeg faktisk til å gidde å se på det. Jeg er veldig lat hvis jeg får en serie på 26 episoder med en gang.

K-on! er en veldig populær serie baser rundt å lage et band. Oppfølgeren heter noe så kult som "K-on!!". Legg merke til at det er 2 utropstegn.

Det er en sånn komi-serie ala Jordbærmashmallows. Men Jordbærmashmallows er best. Jordbærmarshmallow vil alltid være best.

Men "K-on!" har faktisk veldig høy kvalitet. Jeg liker "K-on!". Den ligger på et nivå mellom Azumanga og Jordbærmashmallows, som vil si at det er veldig veldig bra.

Jeg digger trynene deres når de gaper og smiler! De ser så rare ut når de gjør det!

Eden of the East: The King of Eden

Jeg er noe skuffet over at det ikke skjedde noe som helst i denne filmen, og at jeg må vente på neste film for at det skal skje noe.

Og det er hva jeg har å si om denne filmen.

Oppsummering av lørdagstitten!

Evangelion 2.22 var klart best.

Den hadde kjempeBOMBANG-scener, som får en til å føle ting. Det hadde ikke de to andre tingene jeg så i dag. Jeg har lyst til å se flere ting med kjempeBOMBANG-scener.
Jeg vil se denne filmen:

Thomas ser Evangelion 2.22 på Bluray

I dag har jeg sett på den andre filmen av de derre nye Evangelion-filmene. Selv om denne filmen har kjempefancy lydspor med 6.1 Dolby TrueHD, sitter jeg selvfølgelig på rommet mitt med hodetelefoner på. Det føles så teit å se på film med høyttalere alene!

Grunnen til at den heter 2.22, er at det er en utvidet versjon. Det er så teit når de først gir ut en "klippet" versjon. Det er bare for at de skal tjene dobbelt så mye på at jeg må kjøpe ting 2 ganger. Jeg tror den første hadde 1.0-versjon, 1.01 versjon, og til slutt en 1.11-versjon. Heldigvis er jeg så smart at jeg venter.
Det er en remake av en robotserie fra 1995, som er ganske så brukandes. Det er ikke en Gainax-produksjon, men produsert av Anno Hideaki's (skaperen av evangelion) nye selskap Kharas.
Originalen er av mange regnet som et av de store mesterverkene innen japansk animasjon, da den i følge wikipedia;

"Later episodesdeconstruct the themes and motifs of the mecha genre^[10] and shift focus to psychoanalysis of the main characters, who display variousemotional problems and mental illnesses;^[11][12] the nature of existence and reality are questioned in a way that lets Evangelion be characterized as "postmodern fantasy".^[13] Hideaki Anno, the director of the anime series, suffered from clinical depression prior to creating the series, and the psychological aspects of the show are based on the director's own experiences with overcoming this illness."

Grunnen til at denne filmserien eksisterer er i følge regissøren, pretensiøs som han er, at det ikke skjedd noe nytt siden Evangelion. Evangelion fører svært ofte til "dype" diskusjoner på diskusjonsforum, i form av psykologi og religion.

Den første filmen var ekstremt kopi av originalen. Men den andre filmen er veldig annerledes, og det er jo ganske gøy synes jeg.
Personene har forandret seg ganske mye. Men jeg synes de har forandret seg til de bedre. De virker mye mer håpefulle, eller noe slikt.
Enstøingen Asuka, finner faktisk ut at hun kan trives i andres selskap. Mens Rei har mye mer personlighet, som i serien bare hadde svært merkelige filosofiske tanker i hodet sitt.
Jeg føler på en måte at den nye Evangelion er mer håpefull, istedenfor i serien, hvor alle blir gale i hodet sitt, kutter seg opp i badekaret, onanerer og alt galt som er. Det er iallefall slik jeg husker originalen akkurat nå.

Det er også kommet en ny person. Den nye personen virker litt gal. Men man får egentlig ikke vite så veldig mye om denne nye personen.

Jeg synes den nye versjonen av Evangelion er meget kul. Særlig etter den andre filmen. Og slutten ga meg litt "komm susser todd"-vibber.

Nå må jeg sikkert vente noen år på neste film, og det er jo litt teit.

Blodtsunami!

På tur i skogen igjen.

I går gikk jeg helt alene i skogen igjen. Denne gangen hadde jeg med meg fiskestanga, så det ble årets første fisketur!

Dette var mitt syn da jeg hadde kommet frem. Massevis av vann og store isplater.
Jeg trodde jeg hadde gått langt oppi skogen for ingenting, men så, så jeg at det var isfritt på vestsiden.

Der satt jeg på min fine, nye stolsekk!

Stolsekken min er ganske så fin, men er litt vond å ha på ryggen på grunn av stolen.

Mitt første forsøk på å fiske med en sånn wobbler-sak!
Det var litt gøyere enn å fiske med spinnere og skjesluker, fordi den aldri satt seg fast i bunnen.
Men litt kjedelig at jeg bare klarer å kaste den noen få meter foran meg.

Jeg forsøkte også den nye frosken min, og må si den fungerte noe bedre enn martin-frosken.
Også kan jeg kaste den kjempelangt!

Den landa ganske ofte oppå isen.

Etter noen kast med frosken, bestemte jeg meg for å vandre hjem igjen. Det var ingen fisk å se.

På tur i skogen.

I dag gikk jeg en tur i skogen, for å se hvordan forholdene i vannet er for tiden, og for å se om det er mye is og snø i skogen.

Siri hadde ikke lyst til å bli med, så jeg gikk helt alene i skogen.

Egentlig liker jeg ikke helt å gå alene i skogen av teite grunner, som å møte på en elg eller en bjørn.

Mamma ville at jeg skulle ta på meg støvler, det er fordi ho mente at det var ganske bløtt i skogen nå, men jeg gadd ikke, så jeg gikk med vinterskoene istedenfor.

Med en gang jeg kom inn i skogen var det ganske tørt og fint. Så kom jeg til dette:

Plutselig ble det massevis av snø!

Da tenkte jeg at jeg sannsynligvis ikke gadd å gå noe særlig lenger inn.

I tillegg så jeg tegn til liv:

Er det en hest, eller er det en elg? Det ligner aller mest på hestespor med hestesko.

Snøen varte bare noen meter bortover, så ble det bart!

Elgbæsj!

Det var mye aktivitet i mautua.

Et nærmere bilde med mobilen min, fordi det ser ut som om jeg er en meter unna uansett hvor mye jeg moser kameraet i maurtua.

Fremme!

Som man her kan se, går det helt finfint å fiske i skogen for tiden.

 Jeg satte meg på brua og tvitret litt. Etterpå gikk jeg litt videre bortover vannet, hvor strømmen er sterkere.

Spor etter bever. Jeg liker bevere.

På dette bildet er det en mystisk ting midt på bildet!

Nærmere bilde med mobilen.

Det er en slags boks som ser mot meg! Er det et kamera der inne, mon tro? Jeg oppdaget at jeg egentlig ikke ser boksen noe bedre med mobilen min, så jeg bestemmer meg for å gå på andre siden!

Boksen!

Boksen var tom.

Jeg tror kanskje det er et fuglehus. Men det var et litt mindre pent fuglehus.

Etter dette gikk jeg hjem igjen.

Jeg har fått en pus på Nintendogs!

Jeg fikk en pus før Siri. Jeg trodde Siri skulle få en pus før meg.

Pusen min er en jente, og heter Gunnar fordi jeg ikke kunne huske hvilket kjønn det var.

Et innlegg om de kule tingene jeg fikk i dag.

I dag fikk jeg altså hele 3 pakker. 2 av dem var kule. Jeg skal vise frem de to kule pakkene.

Jeg har kjøpt en kul Samyang fiskeøyelinseting på ebay. Den kommer uten autofokus og fancy lysmåling og slikt, så man må bare gjette seg frem. Jeg har allerede en fiskeøyeting i form av Peleng. Hva som er annerledes med Samyangen er at sola ikke er et like stort problem lenger, pluss at bildet ikke er en sirkel, og at ting ikke blir like "boble".
Så på en måte blir det mer som en ganske ekstrem vidvinkel. Den påstår en bildevinkel på 180 grader, men Pelengen min ser bittelitt mer til siden, så jeg tror ikke det er heeelt 180 grader.

Gråpus er så søt!

Den andre pakka er en fancy minifiskestang, kjøpt på dealextreme.
Bildene er tatt med den nye linsetingen, dels fordi jeg ikke gadd bytte linse, dels fordi det ser litt kult ut.

Sånn ser boksen ut!

Bom!

Det ser ut som en kjempestor kulepenn!

Det ble en fiskestang!

Det fulgte med en liten fiskenøkkelnipe!

Det var de fancy tingene jeg har fått i dag.

Siri synes jeg blogger for lite.

Før var det Siri som blogget for lite, men nå har det altså blitt meg.
Jeg har nå endelig funnet igjen hodetelefonene mine. De var egentlig ikke så veldig overraskende, hos Siri.

Jeg har tatt i bruk kameraet mitt litt mer aktivt for tiden. Her har jeg tatt noen bilder av meg selv:

Her er pusebilder:

Dette er Fritz

Dette er Fritz sett gjennom en tørkepapirrull.

Dette er Gråpus. De fleste kaller ho for Pusa uttalt med en hviskende, hes stemme.

Gråpus koser seg.

Zora. På dette bildet ser hun ikke ut som seg selv.

Sånn ser Zora egentlig ut. 

Jeg har kjøpt en ny kameralinseting.

Jeg liker Samyang. Samyang er billig.  

Jeg liker jordbærmashmallows.